tanker

De siste dagene har det vært utrolig vondt, men samtidig utrolig godt å være norsk. Jeg er så stolt over landet mitt, måten vi har taklet alt på og at vi står med hodene hevet og holder hender til tross for alt det grusomme som har skjedd. Hver eneste dag har jeg klikket meg inn på nettavisene for å holde meg oppdatert. Jeg har lest og lest og lest. Jeg har vært på gråten og felt flere tårer daglig. Jeg gråter sammen med landet mitt.

Jeg har besøk nå. Mamma, pappa pluss tre andre fantastiske Tromsøværinger. Vi snakker om hendelsene og tragedien hver dag. Jeg må snakke om det flere fem-minuttere her og der for å lette på trykket i hodet. Vi koser oss masse, noe som jeg tror er veldig viktig nå. For vi må stå sammen og sette pris på alt vi har. Ikke ta noe for gitt. Samtidig ønsker vi alle at vi var hjemme nå. Jeg for min del vil være der for lillebroren min, og for å gå i rosetog sammen med resten av Norge.



Til Anni og hele familien; jeg tenker masse på dere ♥