torsdag 28. oktober 2010

rød på nesen

Visste dere at det går an å fryse på Kreta? Fyttigrisen altså. Jeg har ikke hatt gåsehud siden jeg kom hit for over seks måneder siden (bortsett fra de gangene jeg har badet og det var vind). Tenk at jeg ikke har vært kald på lenge. Ikke som jeg kan huske i alle fall. BRRR! Jeg hater og fryse. Det er noe av det verste i verden. Like ille som en tom smågodt pose eller julaften uten snø.

Akkurat nå gir jeg hva som helst for å bli spoonet av Jordan under dundyna øyeblikkelig

Да



På tirsdag dro jeg sammen med Jordan, mammaen og pappaen til Maleme for å grille sammen med familien hans. Det var navnedagfeiring og som dere kanskje vet er det mye viktigere å feire enn bursdager her. Uansett. Det var veldig koselig! God mat, god drikke og god stemning! Av alle som var der var vi tre som snakket engelsk. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ordlegge meg på en blanding av engelsk, gresk og bulgarsk (og bittelitt norsk, siden det er både ukjent og interessant for dem). Jeg kan telle alle mine bulgarske ord på en hånd, men er rimelig stolt av det siden jeg ikke kan uttale en tiendedel av lydene de uttaler. Det er ikke enkelt altså. Ikke litt engang.

I går dro jeg til Maleme igjen, denne gangen alene for å besøke søskenbarnet til Jordan. Hun heter Rena, er kjempehyggelig og snakker engelsk! Når familien hennes kom hjem spiste vi lunsj sammen, og etter det dukket det enda flere familiemedlemmer opp! Heldigvis har jeg møtt alle før så stemningen var rolig. Jeg er ikke kjent for å være sjenert av meg, men når jeg sitter midt i lille Bulgaria tar det litt tid før jeg føler meg hundre prosent. Det er for all del ikke ubehagelig på noen måte, bare veldig nytt.

Disse familiegreierne her forvirrer meg litt. Alle kalles onkel, tante eller søskenbarn (jeg tror de mener tremeninger, gammelonkel og lignende). Jeg har ikke blitt introdusert for noen besteforeldre ennå, men på tirsdag var det en gammel mann der som i følge Jordan var pappaen til onkelen hans. I Norge er det bestefar, som regel. Men den onkelen der er visst giftet med tanten hans? Så da blir det jo på andre siden av familien? ..eeeh! Nok spekulering, tror jeg. Bare surr.

Nå sitter i kaféen til Aliki. Det er kaldt. Jeg har på meg genser og drikker iskaffe. BRRR. Hvem kunne tro at 20 grader er kaldt? Solen skinner, men det hjelper ikke hvis man går i skyggen. Uansett hvor jeg ser sitter det grekere og drikker kaffe mens de spiller backgammon. De har ytterjakke på seg når de kommer, og siden det er valg nå bryr ingen seg om røykeloven.
Laptopen min er så jævla teit! Det står at den har rundt 68% strøm igjen og det skal vare i 40 minutter eller noe i den duren. Og plutselig .. sovner den stille inn! Uten forvarsel! Uten lyd! Uten noe som helst slags varsel! Så klikker jeg innvendig og ser for meg hvordan det ville være å kaste laptopen i gulvet. Eller i det minste kjefte på den. Så stapper jeg i laderen og venter i sinne til den har såpass mye strøm at jeg kan slå den på. Og når den er på kommer det opp en beskjed som sier ja hallo by the way, du har bare 5% strøm igjen .. YEAH RIGHT!

ØGJFVSKLØDNJGSDOVIJCKJBD!!!!!

mandag 25. oktober 2010

hurra for dette

velkommen til 20 - 30 års boksen







Jeg har bursdag! Aldri før har bursdagen min kommet så fort. Hele verden (90 kullet) i Tromsø har ikke snakket om annet enn å fylle 20 år siden nyttårsaften, mens jeg kunne ikke brydd meg særlig mindre om dette tallet. Ok, det er ikke helt sant. Fy faen. Nå er du i 20-30 årene, tenk! Her gjør jeg hva jeg vil når jeg vil, så det er ikke så stas. Men når jeg er hjemme i Tromsø på juleferie skal jeg gå på alle 20 års uteplassene og drikke sprit og kjøpe hva jeg vil. Awesome!

hurra for lillebror, mamma og pappa som ringte meg sekundet jeg fylte 20 år
hurra for alle gratulasjonene på facebook
hurra for søte telefonsamtaler og meldinger
hurra for tom&jerry kjeks
hurra for meg

rockin' since 1990























Gratulerer med dagen! Happy birthday! χρόνια πολλά!

fredag 22. oktober 2010

kretahøst

Nå sitter jeg hos Aliki igjen. Ute regnet der. Dere vet sånn typisk sydenregn. Regnet spretter opp når det treffer asfalten, gaten er en elv og det lukter godt. Noen turister bader mens vi sitter inne og drikker kaffe. Jeg vil også bade, omså med klærne på. Det ville i så fall ikke vært første gangen jeg hopper (blir kastet) i havet påkledd.

Når jeg tenker over det, så er regnjakken min hjemme i Tromsø. Og selv om det er deilig å gå ute i regnet, er det ikke alltid like praktisk. Heldigvis har jeg så god tid at jeg kan vente til regnet gir seg.



Det regnet den dagen også

onsdag 20. oktober 2010

dere er polu polu glukoi

Jeg blir så glad av kommentarene deres! Dere er så utrolig søte og jeg kommer til å smile resten av dagen :) Før jeg begynte å blogge for fullt igjen var jeg innom den bloggen her flere ganger daglig og ble nesten lei meg hvis det ikke var nye innlegg når jeg sjekket. Og nå får jeg kommentarer om at det er flere som tenker sånn om min blogg. Det er så gøy!

Grunnen til at jeg begynte å blogge var jo fordi jeg ville ha mulighet til å hjelpe andre slik den søte jenta hjalp meg. Og jeg vet faktisk ikke om hun er klar over det. Jeg begynte å lese bloggen hennes og ventetiden ble bare utrolig mye lettere å leve gjennom, det var uten tvil håp for meg fordi hun hadde gjort det samme.

hurra for Lisa Armani
hurra for dere lesere

tirsdag 19. oktober 2010

mandag 18. oktober 2010

Det er ennå lyst ute, selv om det holder vel kanskje på å bli mørkt. Det tordner og lyner. Det gjorde det i går også. Det er 9 - 10 km unna men nærmer seg i stormfart. Jeg digger det!

I Tromsø har vi ikke lyn og torden. Har opplevd det en eller to ganger mens jeg bodde der. Her skjer det nesten daglig. Nesten.

6 - 7 km unna. Dette går så det suser jo! Oi dæven der buldret det skikkelig! Og der kom regnet.

Edit:



wakey!wakey! - almost everything







Akkurat nå ligger jeg på sofaen hjemme og vimser meg gjennom all musikk jeg har på pcen. Jeg har en haug med sanger som er soundtrack i one tree hill som jeg nesten aldri hører på. Fordi det tvshowet der er livsfarlig. Uansett hvor lykkelig episoden er sitter jeg alltid igjen med en trist følelse. Uansett! Intet unntak. Musikken har samme virkning. Men likevel elsker jeg den. Jeg får spare det til en trist dag. Bank i bordet.

Magen min romler, men det er så mye mer behagelig å ligge på sofaen. Mmmm.

søndag 17. oktober 2010

se og le



høst er vakkert, for en gangs skyld

















For to dager siden hoppet jeg i havet for første gang på fire uker, det var ubeskrivelig deilig. Men. Jeg føler meg helt teit. Noe av det beste i hele verden er jo å bade i sydenhavet og de fleste nordmenn jobber hele året for å kunne unne seg fjorten dager til å plaske i havet, mens jeg som har det tilgjengelig hver eneste dag tar det for gitt. Og jeg som aldri skulle ta Kreta for gitt. Jaja.

Jeg ringte lillebror for en times tid siden. Gud som jeg savner den ungen! Vi lo oss skakk mens vi etterlignet sitater fra family guy og mens jeg sang den tallsangen fra sesam stasjon.
Om en uke fyller jeg 20 år (!!) og neste år fyller lillebror 18. Jeg nekter og tro det.
Jeg vil ikke sove alene i natt. Jeg vil ikke vil ikke vil ikke!

Gruer meg til å gå opp og legge meg alene i sengen. Kanskje jeg heller skal vente på den nyeste episoden av one tree hill og gossip girl, og deretter sove? De skal i følge utorrent være ferdig om 8 timer, 44 minutter og 1 dag, 7 timer. Faen som jeg hater tregt internett.

Hurra for denne

lørdag 16. oktober 2010

Skulle ønske du var her, bestis (L)

helt uten filter

Jeg har lånt meg internett igjen, men det krangler heftig. Hvorfor må det være ubrukelig? Når jeg først får lånt meg nett må det være etthundreprosent fordi jeg har som regel mangemangemange ting å gjøre. BFHDJGPBJEEWIGGHMH!!!

Anyway. Jeg har spoonet og ligget i armkrok to netter på rad nå og er derfor i lykkerus. Ser ut til at jeg må sove alene i natt, og det ser jeg absolutt ikke fram til. Skummelt at man kan bli så avhengig av noen bare i løpet av en natt. Iiiirhh. Heldigvis lukter hele senga Jordan (mmmmmmh), så det går bra. Ikke sant? Joda. Neida.

I dag gikk siste direkteflyet hjem til Tromsø. Og sikkert til andre destinasjoner i Norge. Kanskje det er tomt neste gang jeg går ned i gata? Vet ikke heeelt hva jeg føler angående det. På en side får jeg ha Kreta for meg selv, men på en annen side så.. Nei, jeg tror jeg liker det!

Dette ble bare rot. Jeg er så sinna på internettet. Jeg skal krangle med det litt til, helt til jeg får til å legge ut bilder. Stay tuned.

lørdag 9. oktober 2010

og ellers da



Buter.. javel ja







Vinteren var visst plutselig kommet. Nesten. For det meste. Jeg har ikke jobbet på stranden siden tirsdag og jeg har ikke jobbet på toppen siden onsdag. Plutselig var det stopp. Fikk det ikke helt med meg. Tenkte at det var ukevis igjen med jobb, men neida. Ærlig talt vet jeg ikke om jeg er helt ferdig å jobbe, men jeg føler at jeg er ferdig. Finito a la musica liksom.

Forresten. Jeg vet ikke om jeg har lov til å si sånt, men det driter jeg i. So here goes. Det er mye morsomme å blogge når dere kommenterer! Jeg vet jo at dere leser. Så, ja.

mat må man ha

Jeg inviterte Jordan på middag en kveld. Han hadde aldri smakt taco før så det måtte jeg selvfølgelig gjøre noe med. Og siden mamma og pappa tok med tacokrydder i forrige goodiebag kunne jeg og min kjære lage middag sammen.





Alt falt i smak! Selv uten rømme og tacosaus var det kjempegodt! Jeg har bare to tacokrydderpakker igjen, hinthint.



Liksomgudfar Svein Rune Selveste og kjæresten Monika har vært på ferie den siste uka. Jeg tok dem med til Nikos for å spise en fantastisk lunsj. Den varte i overraskende fire timer og vi koste oss massemasse!







Og i går dro vi på Tartufo for å spise lunsj, og deretter på Café Café for å sitte litt lenger. Jeg fikk til og med tidlig 20 års (wow!) gave.

so the winter came ah?










Jepp, den gjorde visst det.

tirsdag 5. oktober 2010

Jeg blir så sinna på laptopen! Uten laderen skal den liksom vare over en times tid, men den overlever ikke gjennom en gossip girl episode engang. Og den bare.. dør. Ikke noe vink, hei du der plugg i laderen, jeg har bare fem minutter igjen å leve. Den bare slukner. Det er så irriterende! Og når jeg får den på igjen kommer det opp et lite vindu som sier lite strøm blabla trenger lader. No shit liksom!

I løpet av natten kommer det ny one tree hill episode. Jeg gleder meg! Kryss forresten fingrene for at jeg får ha internettet så lenge, please.

dedikert til Hanne Boomerang

miss you kiddo

mandag 4. oktober 2010

Nå er det snart fritt for norvegiaost. Utrolig at den har holdt i ukesvis (tror jeg da, har ikke tidsbegrep i det hele tatt). I skrivende stund spiser jeg norsk ostesmørbrød (nesten). Jeg sitter i stua og rett utenfor vinduet og inngangsdøra har en av kattungene show. Akkurat nå sitter den i vinduskarmen og klor på meg. Tidligere prøvde den å slå inn døra. Og akkurat klatrer den opp i myggnettingen. Jeg liker ikke sånne skumle ting som lager lyder når jeg er alene. Selv etter at jeg fant ut at det var katta var det litt skummelt.

hurra for at jeg ikke er husredd her

..bank i bordet

lilla





Nå skal jeg straks opp til jobb. Ryktes det er både en og flere Tromsøværinger der i dag? Det kan bli spennende!

Bare så det er sagt, den lilla neglelakken her er alt annet enn samarbeidsvillig.
I to netter nå har jeg fått sove med dundyna mi, og det er deilig! Selv om jeg et lite øyeblikk første kvelden trodde at den kom til å kvele meg. Alt annet virker tungt når man har sovet med laken i nesten et halvt år. Jeg er i hvert fall glad for å ha fått den hit, fordi det ryktes at vinteren er kald?

Hver eneste natt er det et grusomt spetakkel et eller annet sted utenfor leiligheten min. I går var intet unntak, om ikke værre. Katter sloss og gnåler slik at det høres ut som kvinner i nød. Det foregår hver kveld. Men, i går begynte hundene å ule. Eller, det hørtes mer ut som barnegråt blandet med måseskrik. Og begynner først en svarer den andre, og så den tredje. Ikke holder de kjeft heller. Jeg tror faktisk det tok meg en times tid å avgjøre hva det var som lagde lyd på utsiden, de må være i stemmeskifte hele gjengen.

ένα χρονο





Nøyaktig ett år siden. På den tiden da jeg fylte ut bikinien og hadde noen kilo ekstra. Fy faen så irriterende det er å bli tynn. Ikke passer jeg yndlingskjolen min og alle bh'ene er for store. Fy faen. Jeg har alltid vært tynn, men nå er jeg kjempetynn. Lite kult.
Uansett, tilbake til poenget. For ett år siden var jeg på Kretatur med min elskede Catharina. Det var fantastisk moro, og det finnes nesten 700 bilder som kan fortelle at vi hadde det fantastisk moro. Det er så godt å mimre litt. Kunne jeg for ett år siden sett hvordan livet mitt ville vært i dag ville jeg ikke trodd på det. Tror jeg.

Visste dere forresten at gjesping er smittsomt over skype? Nå vet dere det.