onsdag 30. juni 2010

familietid

Gia sas!

Jordan og jeg har vært på mer enn en familiemiddag!




Jeg har flyttet inn i nytt rom, vegg i vegg med det gamle. Det er større, bedre og det eneste jeg kan klage på (man kommer aldri unna) er det at dusjhodet ikke kan henges opp. Luksusproblem. Ellers er rommet perfekt. Soverommet ligger ikke ut mot gaten eller gangen så jeg sover uavbrutt fra kveld til morgen. Og sist men ikke minst ligger leiligheten skjult for sol og varme, hvilket betyr at jeg ikke må gripe etter pusten og løpe som en gal etter airconditionfjernkontrollen hver gang jeg kommer hjem. O lykke!





Mer besøk. Anna fra Tromsø har vært på besøk hos meg to ganger og vi koset oss glugg ihjel!



Emil lærte meg i går kveld at han er et fangebarn. Jeg tror ennå jeg har kjolemerker på lårene etter at han var kosete og knøete på fanget mitt i går.



Titt og ofte inviterer sjefen gjester til å spise Astreamat i snackbaren. Torsdag var det vår tur. Jordan var (som alltid) en fantastisk vert!









Første kvelden hele familien var samlet. Jordan var kledd opp i TIL-tskjorte (gave fra mamma og pappa) og ble godt tatt imot av hele B-gjengen.







Goodiebag (L)



Alice har vært innom!







Nok en sen kveld i snackbaren! Det er faktisk ganske koselig. Alle Astrea-venner fra Norge er utrolig hyggelige. Og for meg som elsker og prate passer det jo perfekt å oppvarte nordmenn på tur.





Jeg fikk endelig ut fingeren og gjorde om alle de gamle Stratos-menyene om til Astrea-seaside-menyer. Hvis noen lurer koster øl, kaffe og brus 2,50€.



Ryktet sier at i løpet av en fuktig kveld der oppa på toppen utfordret Molde Astrea til kamp. Molde vant 8-0. Ikke overraskende i og med at halve laget til Astrea var bakfulle og/eller brisne. Jeg for min del holdt øynene på dommeren i løpet av første omgang, men han kjekke fotballspilleren med orange shorts i løpet av andre omgang.





















Jordan lærte seg å sette pris på gleden et speilreflekskamera kan gi! Lite kult at kjæresten min har vakrere vipper enn meg. Jaja.



Livet er herlig. I dag tok jeg mer fri og tilbringte flere timer i havet på en luftmadrass med Anna fra Tromsø. Når Jordan var ferdig på jobb lekte vi i havet sammen med Anna fra Tromsø, før hun måtte hjem. Jeg har også snorklet og sett levende Nemo-fisk på nært hold. Jeg har også sett en livsfarlig, knallgul havål på nært hold. Vi er ennå litt skeptiske på å snorkle, men det gir seg forhåpentligvis i løpet av få dager. Jeg elsker havet!

søndag 27. juni 2010

jeg skulle liksom slutte og telle etter nummer ti

Familien er som nevnt på besøk, og da er det selvfølgelig at vi må ta turen til der oppa på toppen, som de sier. Torsdag slo tretten Tromsøværinger seg ned på Astrea, klare for å kose seg. Og det gjorde vi!

Til dere som har tenkt dere til Astrea, spis hvitløksbrød og tzatziki til forrett (jeg får vann i munnen bare av å tenke på det).







Også må dere spise black and white til dessert. Oh my god! Jeg har skrevet om den før, og den er faktisk så god at bare den er god nok grunn til å flytte hit.



Emil er liksom-søskenbarnet mitt, på en måte. Dere vet norske familier nå til dags. Mine unger, dine unger og våre unger! Jeg er like glad i han selv om vi kanskje ikke er bundet med blod. Jeg sa til han at han var den søteste ungen jeg noen gang hadde møtt. Så sier han åja, hvor mange unger kjenner du? Smelt!



Fredag hadde jeg ventet lenge nok, så jeg tok med meg Stine på shopping. I love Xania!







Crepa (L) Denne gangen prøvde jeg en ny vri. Peanutsmør og nutella. Nammmm . .



Er det bare jeg som syns det er litt creepy her at jenter bruker bikinioverdel helt fra de er nyfødte? Holder det ikke at vi bruker årene fra ti år og oppover til å bekymre oss på om puppene faller ut?



Fredagens fangst!



Kjøpte også t-skjorte til kjæresten min :) Kjekken!



Her er nummer elleve. Han/hun/den er den siste som kommer til å vises på bloggen (jeg lover ingenting). Det dere ser her er et mesterverk gjort med Jordan sin sko. Er ikke det kjærlighet vet ikke jeg, hihi.



Jordan sin mamma, to av tantene og to av søskenbarnene kom innom strandbaren for noen få dager siden. Jeg har møtt moren hans en gang tidligere men da var ikke han der så det ble ikke akkurat et ordentlig møte. De var veldig søte og i følge kroppsspråket deres (og Jordan) likte de meg, og de syntes at jeg var for tynn. Så, jeg fikk godteri ;)



I går kom mamma og pappa, jeii! De, jeg, Jordan og de tolv andre familiemedlemmene dro på Astrea for å spise middag. Jordan (i TIL t-skjorte) ble tatt kjempegodt imot. Det var rett og slett kjempekoselig! Dessverre glemte jeg kameraet mitt hjemme (nå sitter jeg på kafé) så jeg får ikke publisert noen bilder fra kvelden i går. Lite kult, men det kommer når det kommer.

Forresten! I dag badet jeg for første gang på over to uker (brannsåret), og det var så DEILIG! Life is good!

onsdag 23. juni 2010

Kretalife



Internettet utenfor leiligheten min er sporløst forsvunnet, noe som irriterer meg grenseløst. Men livet er så fint nå at jeg skal ikke klage over det. Uansett. Kakkerlakkene og jeg er fortsatt uvenner. De svirrer rundt utenfor (og noen ganger) inne i leiligheten. Jeg har kommet til nummer ti (inne) nå, og setter derfor ned foten og slutter og telle.



Jeg har aldri vært spesielt opptatt av negler på hverken hender eller tær, men nå begynner det å bli ganske så gøy faktisk. Her går man alltid (nesten) kledd slik at føtter og hender vises så da er det mye mer interessant å holde standarden høy. Så nå er alle neglene mine knæsjrosa og jeg føler meg fabulous.

For noen dager siden hadde Stine og jeg kosekveld sammen, og da kom nummer ti spaserende inn. Stine er offisielt vettskremt og en monstermorder, jeg kunne ikke vært stoltere!



Det sies jo at når man dreper en kakkerlakk kommer hundre i begravelsen. Derfor fjerner jeg bevisene ordentlig, og flytter begravelsen enten ut i gata, eller til nabohotellet.



Familien er kommet på besøk! Elleve elleville Tromsøværinger, iiiih! Det er godt, morsomt, betryggende og ha dem her. Også er det veldig rart å bli kalt Marie igjen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle venne meg til å hete Maria, men det funker altså. Jeg foretrekker det faktisk. Men Marie er fortsatt penere enn Maria. I alle fall i Norge.





Det var visst en 3. grads forbrenning. Gratulere Maraki (et av mine mange navn)! Det er nå ni dager siden og det er nettopp blitt rur. Jeg er livredd for å rive den opp, slik jeg klarte og sparke hardt i den i forrige uke. Auu. Jordan og jeg har gitt den et eget navn fordi den er så stor. Æsj, hele tingen er bare ekkel. Grøss.



Jordan er så flink strandgutt. Jeg er fortsatt strandjente og hjelper til i snackbaren nesten hver dag nå. Været de to siste dagene har vært grusomt (sier turistene) og behagelig (sier jeg). Det blåser en så kraftig vind som jeg aldri har opplevd før (ikke uten snø da), det er overskyet, små glimt av sol, til tider pissregn og man blir ikke sett på som sinnsyk hvis man bruker langbukse eller jakke. Jeg nyter det. Hvorfor? Fordi det kommer nok opptil flere dager i løpet av sommeren hvor jeg føler for å dø på grunn av varme og vindstille dager og da kan jeg huske disse dagene hvor jeg fikk puste. Så det så.





Stine og jeg tok med tre av søskenbarnene til Xania på tur. Dessverre bommet vi helt på dagene og de teite åpningstidene så shopping ble det ikke noe av. Men men.





Playground for the kids, oh yes!



Kjæresten min (L) Filakia



Jeg vil forresten sende mine tanker til min kjære mamma som måtte ha på seg ullklær i dag. Tromsø er iskaldt, ryktes det. Nysnø på fjellet og fem grader i lufta. BRRR! Mamma og pappa kommer på lørdag, og jeg gleder meg. I dag ga jeg ønskelisten min til mamma. Stay tuned for glade dager med brunost og TIL-tskjorte.