torsdag 29. juli 2010

ikke på godfot meg bussjåfører i noen land

Åh, det glemte jeg helt å fortelle! Jeg var så sinna tidligere i dag, fy søren. Jeg satt på bussen på vei til Aliki og når jeg nærmet meg krysset i Ag. Nektario ringte jeg av. Bussen stoppet og jeg var så klar til å komme meg ut i frisk luft og vekk fra klaustrofobien alle turistene skaper ombord på den vanligvis så romslige bussen (den har ikke vært romslig siden mai, men likevel). Kun dørene på midten ble åpnet, og jeg som satt nesten bakerst i trekkspillbussen hadde ikke sjans til å komme meg av. Faen tenkte jeg, da får jeg gå fra neste stopp. Ringer av igjen men denne gangen stopper ikke bussen. Fy faen altså. Sinnet koker inni meg mens jeg må stå blant svette og skrikerunger de siste minuttene inn til Xania sentrum. Omsider stopper bussen og alle turistene rømmer ut i sola. Jeg er lenger ikke sint men forbanna, og dagdrømmer om hvor fantastisk det hadde vært å gi sjåføren huden full med mine besteste nordnorske gloser (jeg gjorde selvfølgelig ikke det da, men det fristet i øyeblikket). Jeg forklarte han situasjonen min og tenkte inni meg hvordan det var mulig å være så inkompetent og korttenkt at han bare åpnet en dør. Jeg fikk til svar at jeg hadde trykket på knappen for stopp, ikke for akkurat den døra. Herregud, hvordan skal jeg vite at det er forskjellige knapper? I Norge har vi en knapp, den stopper bussen og (vanligvis) åpnes alle dørene. Mye enklere og mindre sinte tanker.

Jaja, jeg liker ennå ikke bussjåførene her. Det er ikke først (og garantert ikke siste) gang de gjør noe feil.

Edit: Aliki sier at det finnes bare en knapp. Hah! Jævla bussjåfør.

πρωινό

I går kveld kjøpte jeg take-away kinamat (karriiii ..namnam) og så Sex and the City 2. Kvaliteten var ingenting å skryte av, men må man så må man.



Bensinstasjonene streiker for tiden. Av og til åpner noen av de, og da blir det kø. Laaang kø.



Sitter nå sammen med Aliki på Baralia i Nea Hora. Her er det vanlig å få chips (som i potetgull, ikke pommes frites) sammen med toasten. Genialt!





Jeg har fri i dag. Jeg har egentlig fri hver torsdag men ender som regel alltid opp med å hjelpe til i snackbaren. Så, i dag har jeg ordentlig fri.

Stilig bilde av deg på nett, pappa ;)

tirsdag 27. juli 2010

tre dager med vind and counting

Sitter med laptopen i snackbaren igjen. Kom akkurat tilbake fra jobb og skjelver litt så er på tide å få mat i kroppen. Ost og skinkeomelett er på vei! Det blåser enda deilig sydenvind så varmen er ikke uutholdelig lenger. Luksusproblem at det er for varmt, egentlig. Jeg som er fra Tromsø kan i alle fall si det. Brrr, Tromsø.

I dag skjer det egentlig ikke så mye. Fikk reser
vert bord til Astrea så sjefen er fornøyd (og jeg har en god følelse). Senere i kveld kommer det en gjeng med gale trøndere som skal spise middag i snackbaren. Sjefen har invitert de og da må Jordan og jeg stå på natten lang omså. Eeeeey, en til ouzo?

Jeg kom til å tenke på noe i går kveld. Nå har jeg bodd her i tre måneder. Det er halvparten av hvor lenge Jordan og jeg var sammen men bodde i forskjellige land og tidssoner. Da var tre måneder som tre år, nå har det vært som tre uker. Går
tiden fortere på Kreta eller er det hodet mitt som spiller meg et puss? Tiden gikk i alle fall alltid fort her når jeg var på ferie i tidligere år. Eller kanskje tiden alltid går fortere når man har det gøy? De seks månedene vi var borte fra hverandre var ikke særlig gøy i hvert fall.

Jeg bor på Kreta. Det er så kult!


øregodt



mandag 26. juli 2010

vind erlik lykke

Tirsdag i forrige uke var Jordan og jeg på Diogenis (favorittrestauranten, tror jeg) sammen med denne gjengen! Fire flotte fra Kristiansand. Vi hadde det utrolig koselig og det er kjipt at de ikke er her lenger. Men sånn er det. Turister kommer, man blir kjent med de og har det gøy, så reiser de hjem. Men det er likevel ikke kult.





Mammaen som var en av de fire flotte kjøpte Jordan en av de kuleste t-skjortene noensinne!





Jordan er best! Og mammaen til Jordan er også best. Siden han ville legge seg tidlig fikset han med mammaen sin slik at hun kom med mat til meg, og med ..trommevirvel ..internett!







Det er nesten blitt daglig kost å få hele vannmeloner i gave. Namnam!



Det har blåst parasoller og madrasser (bokstavlig talt) i to dager nå. I dag var det til og med litt overskyet. Så deilig! Jeg lever i konstant lykkerus og krysser fingrene for at været holder seg akkurat slik ut sesongen. Det går rett og slett ikke an å puste når det ikke blåser.

Nå sitter jeg og koser meg utenfor leiligheten
(internettet fungerer ikke særlig bra inne, men jeg bor i syden og vi har varme netter, så det går bra). God og mett, momser maoam og haribosnop og sjekker ut den nye musikken Jordan har fikset til meg. Life is good!

hurra for Jordan

hurra for vind

hurra for snop

hurra for Tromsøjentene mine

hurra for at jeg har familie her også

hurra for ny musikk
hurra for cosmote

hurra for Anni

lørdag 24. juli 2010

jeg har ikke ord

Min besteste bestevenninne har laget en blogg (til meg ..nesten) slik at jeg skal få følge med på livet hennes. Jeg sitter med tårer i øynene akkurat nå. Jeg er så glad!

Elsker deg bestis!

Følg bloggen her.

onsdag 21. juli 2010

anniii kai maraki



Jeg sitter for øyeblikket på Café Café sammen med Anni. Anni skarrer med r'en og er generelt kjempesøt. Dessverre reiser hun hjem til Stavangerrrrr fredag morgen. Men nå lever vi i nuet og det er digg med ei venninne man kan skravle med.

Jeg har forresten hatt brannfotballsangen på hjernen siden tidlig tidlig i dag. Heia Brann heia Brann. Faenskap.


Jordan jobber på Astrea. Det er jo onsdag, så. Kanskje jeg drar på kafé og blogger hver gang han jobber? Kanskje, kanskje ikke. Lover ingenting :)

mandag 19. juli 2010

πολύ ζεστή

Jordan hadde det veldig morro med håret mitt i går kveld mens vi stengte i snackbaren. Slik ble resultatet.. kjempefint, sant? haha



Jeg har blitt så utrolig betatt av denne lille skapningen. Jordan kjenner de som eier den, og de kommer innom snackbaren titt og ofte. Jeg høres ut som mamma når hun ser en baby når den er i nærheten. Aaaawh, seeee, iiiiih!



Han er også litt betatt av den. Men de som ikke hadde blitt det må ha en alvorlig feil.







Mammaen til Jordan er helt fantastisk. Hun lager meg middag, vasker klærne mine og nå i det siste (spesielt etter at vi møttes) har hun begynt og kjøpe meg gaver. Blir litt bortskjemt nesten. Dessverre snakker hun ikke engelsk, og det er synd fordi jeg vil så gjerne fortelle henne hvor utrolig glad hun gjør meg og hvor stor pris jeg setter på det. Heldigvis har vi Jordan som kan sende hilsner og kyss. Nyeste gaven (bortsett fra en stor toblerone tidlig i dag) er skoene under. Sandaler er så godt som nasjonalskoen her, så de kommer godt med. Elsker de!



I dag er det mandag, hvilket betyr at Jordan jobber på Astrea. Gresk aften, fullt hus og ouzo for alle mann (og damer). Jeg var verdens snilleste kjæresten og shinet snackbaren når han måtte dra. Stablet glass, kostet gulvet (med jordas dårligste kost, må få tak i en ny en), stablet solsenger, ryddet og alt det der. Er utslitt, men fornøyd med meg selv.

Jeg skulle gitt .. masse rart, for å kunne våkne opp i morgen tidlig å snakke flytende gresk. Det er så utrolig komplisert og jeg blir så sint og frustrert når jeg ikke forstår. Jeg lærer ikke akkurat fortere av å snakke norsk hele dagen heller. Hele Platanias er stappfull av nordmenn og skubber man bort i noen og sier unnskyld, er det 99,9% sikkert at de forstår deg. Gaaaah!

elafonissi

Torsdag fikk jeg plutselig fri. Sånn. Heeelt fri. Og før jeg visste ordet av det satt jeg i bilen sammen med Aliki, Natasha og Kostas, på vei til heaven on earth (det kalles også Elafonissi). Vannmelon, 40 - 45 grader, vind fra Afrika, sololje, bading, photoshoot for fun, latter, is og avslapping. På slike dager får man virkelig levd livet i syden for alt det er verdt!

























onsdag 14. juli 2010

godt og blandet

Når jeg går på stranden mens jeg jobber møter jeg masse herlige mennesker og opplever av og til snodige ting. Slik som dette skiltet her. Skal si dere jeg fikk meg en god latter. Og Astrea fikk et bord til reservert den kvelden.



Nå og da legger kundene igjen VG i strandbaren til meg. Dette bildet måtte foreviges. Takk for VG, forresten!





Jeg har nå lært navnet på alle dagene. Det er enkelt, jeg bare giddet ikke fokusere på det tidligere. Takk til Jordan, fordi han er best og fordi han hjelper meg.





Vi har en gjeng med halvgale og elskelige nordmenn her nå. De syns det er utrolig morro og lære kjæresten min norske ord og fraser. Han ble litt overrasket når jeg oversatte til han. Og jeg ble kjempesjarmert når han skulle skrive norsk uten hjelp.



Eldste dattera til sjefen har oppdaget at jeg har kamera på mobilen min. Rågøy!





Hvem sin tankeløseidé var det å male gangfelt i gata her? Midt i Platanias? Hallo i luken! Det er stappfullt av turister i gatene hele tiden og bilistene kjører som om de hadde drept noen, funnet en stjålet bil, lagt liket i baksetet og satt avgårde på rømmen med politiet i hælene.

Sikkert 90% av turistene her er fra Norge, og i Norge går man rett ut i veien, fordi bilene stopper. Det gjør ikke bilene her. Og det tenker ikke turistene på. Det finnes en eneste trafikkregel her.

# 1 and only : Størst først!






Dette spiste jeg til frokost i dag. Jeg savner norvegia ost. Og mammabrød.



Jordan syns det er utrolig festlig og bruke meg som tegneblokk. Jeg skal ikke si at jeg ikke liker det, fordi jeg elsker det.



I dag er det dødsvarmt. Jeg er svett i alle hakk og har bare lyst til å stikke hodet i fryseren. Har jeg ikke vært effektiv å stable ølglass?



Mariana klippet og farget håret mitt på fredag. Glemte og nevne det. Det er gradert mye og jeg dør litt innvendig fordi jeg prøver og spare til langt men nå virker det bare kortere. Fargen var kullsvart og er på god vei til å bli mørkemørkebrun (som var den opprinnelige planen). Deilig med forandring, da.



I dag fikk jeg massasje for aller første gang i mitt liv. Det var noe av det mest behagelige jeg noen sinne har opplevd og det er godt å ikke ha vondt noen steder lenger.

Jordan måtte jobbe på Astrea i kveld, så jeg har hele kvelden for meg selv. Om litt skal jeg gå på butikken og kjøpe egg og bacon. Så skal jeg hjem, lage mat og spise den med masse Idun ketchup på. Deretter skal jeg være flink og pugge gresk. Det er tungt, så det frister egentlig mer med Will & Grace og dunputa. Errrrhem, prioritering!

Παρασκευή

Fredag var jo siste dagen sammen med mamma og pappa. Det var en herlig dag med masse vind og store bølger. Pappa og jeg lekte i bølgene og mamma krampesolte seg. Hadde det ikke vært for at reisefeberen min manglet ville det følt som en helt normal sisteKretaferiedag.







Stressblogging!



Så måtte mamma og jeg kose. Også måtte vi kose litt til. Og enda litt til. Godt å høre at jeg ennå er spiss i rævva.



De to søteste greske jentene i hele verden!



Er bare jeg som får til å fryse på skuldrene i midten av juli.



Det er forresten helt normalt at sjefen slår seg ned og stjeler mat fra fatet ditt. Vanligvis har du kjent han da i flere år.



Jordan fikk heldigvis tid til å spise sammen med oss. De andre ansatte syns dette er ganske festelig og kom derfor for å plage han litt. Mωρό μου (L)





Ses om seks uker og tre dager, mamma og pappa! Tenk det at kvelden dere hadde dratt spilte naboene bryllupssangen deres. Snakk om å gni det inn at dere ikke var der lenger. Hjerter dere!