hurra for varmt vann
hurra for ferskenjuice
hurra for Jordan
hurra for nesespray
hurra for ny musikk
hurra for vedovn
hurra for A og N
hurra for at det snart er mandag
hurra for bestis
hurra for halstabeletter
hurra for sommerfugler
hurra for skype
hurra for små overraskelser

alt er så fint

De siste ukene har jeg vært hjemme hos Jordan og foreldrene hans hver eneste dag. Det er nesten som å ha flyttet hjem igjen. Jeg får varm middag daglig. Blir spurt jevnlig om jeg har lyst på noe å drikke. Så mye snop og sjokolade jeg bare måtte ønske. Og de har vedovn! Det er alltid varmt, og godt er det så kaldt som det er nå. Gradestokken sa 11 grader i formiddag, men jeg vet ikke hvor nøyaktig den er. Jeg har fortsatt vanskeligheter med å venne med til Kreta med regn, grå himmel og kulde. Men det ville vel hvem som helst hatt etter å bare ha vært her midt på sommeren når det er kvelende hett og badetemperatur.

For eksempel slik som i dag. Jeg satt hjemme og så igjennom alle de totusen bildene jeg har tatt siden jeg kom hit (jeg savner forresten sommeren) mens jeg ventet i to timer på at vannet skulle bli varmet opp. Men det ble det aldri. ÅÅH DOBBELPOKKER! .. Så ringte Jordan når han kom hjem fra skolen og ba meg komme på besøk. Vi overfylte vedovnen, så nå er det deilig temperatur her. Han dro for å spille fotball, og jeg fikk være alene hjemme! Jeg har aldri før satt så stor pris på en varm dusj før! Nå kom mammaen hjem og lagde meg toast. Alt er så fint!

Her om dagen hadde jeg flaks. Jeg fant that 70's show på engelsk, med bulgarsk tekst. Og i dag fant jeg yes man. Engelsk tale og bulgarsk tekst. Vanligvis er alt dubbet til bulgarsk. Hvor irriterende er det ikke å se på noe der stemmene ikke passer bevegelsen til munnen. Jeg syns i hvert fall det er grusomt. Spesielt i dette tilfellet, fordi jeg forstår tipota (les: ingenting). Nei, nå lyger jeg. Jeg kan lese tre ord på bulgarsk, men de kommer jeg ikke særlig langt med. Men det var snakk om dubbing, ikke teksting.

Jeg har ikke så mye å si nå. På mandag klokka alt-for-tidlig reiser jeg på juleferie hjem til Norge. Jeg har hatt reisefeber i dagevis, og den blir ikke akkurat mindre. Kan ikke si jeg ser fram til nesten tjue timer med flyving og venting. Jeg ser fram til familie, grandiosa og bursdagsgave, så går det vel greit.

χιόνι

Dette er det sprøeste jeg noen gang har vært med på! Jeg hørte høyt og tydelig at vinden ulte i veggene hele natten gjennom, men dette hadde jeg aldri trodd. Det begynner sakte men sikkert å tordne og lyne som det aldri har gjort før. Så kommer det hagl .. haggel .. hagel .. haha, det forekommer så skjeldent at jeg vet ikke hvordan det skrives en gang. Men på Kreta liksom, herregud!

Uansett. Så regner og hagler (jada jada) det om hverandre en god stund. Plutselig banker det på døra. Der står Jordan og en kompis av han og gliser som bare det med hver sin snøball i hånden! Siden jeg er syk har jeg heldigvis ingenting å frykte. Men hadde det gått til krig ville jeg helt klart vunnet. Jeg er jo faktisk norsk, født med snøball i hånda (yeah right).

Det renner nå elver i gatene, joggeskoene mine (vintersko skal man jo ikke trenge på Kreta, så de ligger i Norge) er gjennomvåte og det tordner fortsatt.

Fy faen så kult!

nissesang

En av mine søteste venninner spurte meg om jeg ikke kunne skrive litt om hva jeg og andre Kretaboere gjør utenfor sesongen. Og ja, det kan jeg!

Om sommeren sliter de fleste seg halvt (noen helt) ihjel, så vinteren blir for de fleste brukt til avslapping og opplading til neste sommer. Mange bruker tiden til å trene, siden det ikke finnes tid til sånt når det er sesong. Og noen jobber, naturligvis. Jeg gjør ingenting. Niks. Nada. Tipota. Sover, spiser, er sammen med Jordan og/eller foreldrene hans, er sammen med Alice, shopper, går tur og ser på film/serier. I begynnelsen av vinteren holdt jeg på å bli litt sinnsyk, men den siste måneden har alt vært mye bedre. Jeg savner og jobbe. Eller, egentlig bare bittelitt. Det jeg egentlig savner er vel regelmessige lønninger.

I det siste har jeg tatt mot til meg og prøvd meg mer og mer på gresken. Foreldrene til Jordan snakker ikke mer enn fire ord engelsk, så da må jeg snakke gresk. Og selv om det går saaakte og sikkert med en del feil så digger jeg det! Ingen bedre måte å lære på enn å snakke. I tillegg har jeg begynt på nybegynnergreskboka Alice ga meg. Snakk om forbedring altså!

Glemte forresten å fortelle at jeg fikk julefølelse på torsdag. Vi var en tur innom jumbo og for de av dere som ikke vet hva det er, så er det verdens kuleste gigantisk mega store butikk der alt koster 99 cent. Eeeeeeh, yeah right. Men det er nesten sånn. Uansett. Jordan og jeg sto og ventet ved utgangen på mammaen hans som hadde noen ærender. Ved siden av oss sto det en tjukk plastikkjulenisse på min høyde som trallet og sang. Den eneste sangen nissen kunne varte i omtrent tredve - førti sekunder, og vi sto og ventet i sikkert et kvarter. Det begynte og rikke i Jordan sin dansefot og jeg tok meg selv i å synge med. Til slutt ble alt bare irriterende. Uansett. Hele jumbo var stappsmekkproppefullt av stressa grekere på julehandel, og med nissesangen på toppen av det hele ga det meg julestemning! Helt til vi gikk ut i 20 grader med t-skjorte på, uten noe brrr.

julepynt og tjue grader

Visste dere at julepynten fra Platanias og til Xania henger oppe hele året? Jeg mener og huske at jeg har lagt merke til noen hjerter eller stjerner som hang mellom husene i byen, men that's it. Hele veien fra Platanias til Xania henger det opplyste stjerner, og alle lyktestolpene i Platanias er inntullet i lys. Julepynt uten snø. Det kan gå. Men jul uten snø går ikke. Aldri.

Disse bildene tok jeg fra en bil i full fart. Så skal se om jeg ikke får tatt noen bedre bilder. Har ikke særlig lyst til å leke turist midt i gata, men noen ganger må man bare.







I går kveld dro jeg og Alice på besøk til Mona og baby Zoi. Vi så på norsk tv og spiste taco med liksom-rømme. Det var det nærmeste jeg har kommet rømme her nede, men ingenting er bedre enn ordentlig-rømme. Heldigvis skal jeg snart til Norge på ferie og da er kjøleskapet alltid fullt av rømme (hinthint!!).
Hjemmet til Mona var så herlig. Varmt på gulvet, stor sofa, norske reklamer, varmt. Også var det varmt! Sa jeg at det var varmt?





Tante, her er bildene!













Akkurat nå as we speak .. as we skriv sitter jeg hos Alice i Nea Xora. Vi har akkurat spist oss styggmette på laksefilèt med agurksalat og kokt potet. NAM! Og nå skal jeg nyte internett som jeg aldri har gjort før!

De har pyntet inka også : )

Se hva jeg fant hjemme hos Alice. Tror det må være det fineste bildet av meg og bror noen sinne. Dessverre finnes det bare i ekte bildeformat.



Tirsdag var det varmt. Incredibly varmt! Vi snakker trevde grader og short. Takk takk Afrika!





Også var det nydelig himmel en kveld!



Denne supersøte pusekatten er uten tvil den gulligste jeg har møtt i Hellas. Her bor vanligvis kattene i søppelkasser og prøver og klore av deg foten hvis du kommer for nært. Nesten. Dette gullet har flyttet inn utenfor Jordan sitt hus. Awwwhh.

Jeg lever! Jeg lever i en verden uten internett, men jeg lever. Heldigvis har Jordan fått dekningen til sitt trådløse nettverk tilbake. Så i skrivende stund nerder jeg meg fortløpende gjennom siste nytt på nett mens han sover.

Jeg savner og blogge! Men jeg hater og stressblogge så jeg ville egentlig bare gi lyd fra meg. Men siden han nå har internettet i orden lover jeg å blogge så snart som mulig. Ta leme!