Tenk at det allerede er ti år siden terrorangrepet i New York. Jeg husker det så utrolig godt. Jeg satt på sofakanten hjemme og ventet på at vi skulle dra på svømmetrening. Jeg så på nyhetene sammen med mamma, pappa og lillebror. Jeg var helt sjokkert, stirret på skjermen uten å blunke. Flere ganger hørte jeg smell, så jeg spurte pappa hva er det, er det eksplosjoner? Nei, det er menneesker som treffer bakken. Jeg var bare ti år, men det har brent seg fast i hukommelsen min.
Siden den gang har vi i Norge opplevd terror på nært hold. Vi har grått for landet vårt og virkelig følt hvordan terroren stikker i kroppen. Da forsto jeg hvorfor det var så mange som gråt på tv 11 september 2001.
Sender varme tanker til alle som mistet livet og til deres pårørende. Rest in peace.
Tragisk. Rett og slett tragisk.
SvarSlettÆ klare ikke å forstå at det e ti år sida i dag, det føles virkelig ikke sånn ut.