det store blå

I går fikk jeg endelig hoppet i havet igjen. Det var så godt! Føler meg alltid så levende og fresh når jeg dukket meg litt. I over en uke har bølgene herjet og det har ikke vært muligheter for å bade i det hele tatt. Blir like fascinert hver gang over hvor kraftig og vilt havet kan være. Kan sitte lenge og bare se. Følge med på småsteinene som virvler seg i skummet mens bølgene buldrer. Og ikke minst, le av folk som blir slått overende i vannkanten. Jeg har lært meg at de naturkreftene der skal man ikke kødde med. Etter å ha kjent hvor sterkt det er og både sett og hørt om mange nestenulykker har jeg lært meg å respektere det.