mandag 17. oktober 2011

i mitt hodet

Reisefeberen og jeg har alltid hatt et spesielt forhold. Nå sist overgikk den virkelig seg selv da jeg kjente reisefeberen i magen nøyaktig fire uker før avreise og hjemflytting. Hvordan er det mulig? Hvem er det som har det sånn? Æsj, det føles skikkelig æsj.
Så, i stedet for å nerve og gruble har hjernen min en fin måte å be alle de emosjonelle tankene mine om å være stille på. Jeg har alltid vært ordensmenneske og elsket planlegging. Det har blitt litt mindre av det de siste 18 månedene siden Kreta er øya av impulsivitet, men jeg kan det ennå. Uansett, det hjernen min gjør for å beskytte meg mot meg selv er planlegging og organisering. Ta en titt i mitt hodet: 


Soverommet mitt i leiligheten er litt lite, jeg må finne et godt system for å få plass til alle accessorisene mine. Kanskje en hylle på veggen? Jeg må ha nytt mobilabonnement. Komblett large? Ja takk. Hvor stort klesskap får jeg plass til, og hvor kjøper jeg det? Håper jeg får råd til å kjøpe en macbook pro med en gang. Refleks, det trenger man i Norge. Cesar vil også ha. Jeg skulle ønske Ikea ble bygget i Tromsø i fjor. Hvilken forsikring er best for meg mon tro. Lurer på om Catharina har klart og gjøre plass til meg i skuffene på badet. Speaking of bad, vi trenger ny søppelbøtte.


Ganske syk tilstand, ikke sant? Kanskje. Men dere har jo ikke vært tilstede når den emosjonelle tankegangen slår til. Det blir litt for mye for offentligheten.


Jeg skal forresten som dere sikkert forsto flytte inn sammen med min kjære Catharina, det blir både amazing og interessant. Siden jeg er ryddig og hun er en rotekopp. Hah.

6 kommentarer:

  1. Hvordan føles det egentlig å skulle dra fra Kreta? Hvor lenge er det siden du har vært i norge? :) (Dette ble litt sånn type "spørsmålsrunde-spørsmål", men jeg lurer bare så fælt på dette når jeg leser bloggen din)
    -Lena

    SvarSlett
  2. Haha, jeg elsker tankegangen din! Selv har jeg også begynt å bekrymre meg for hyller på badet, størrelse på klesskap, hvordan jeg får skaffet meg busskort og hvilken matbutikk jeg helst vil handle på, når jeg flytter til Stavanger. Og det er liksom 8 måneder igjen til!

    SvarSlett
  3. Lena: Du må alltid bare spørre hvis det er noe du lurer på :) Det føles rart, skummelt, trist, spennende, nifst, grusomt og trygt. Alt på en gang! Jeg var i Norge hele mars, så det er sju måneder siden.

    SvarSlett
  4. Sv; Men det må vell være litt deilig også, og ikke bare skummelt?

    SvarSlett
  5. Sv; Selv tenker jeg bare på de positive ved å flytte. For jeg vet at om jeg tenker for mye på hva jeg har i Trondheim, så kommer jeg aldri til å klare å gjennomføre det. Heldigvis har de herlige vennene mine invitert seg selv på besøk til meg, ett år på forskudd ;D

    SvarSlett
  6. Hahaha. Så sykt artig. Du e så søt!! Refleks, akkurat som om det skulle bare være 3 stk igjen og du må få tak i dem, før noen andre gjør det. Hehe du tenke for mye, men det e sånn du e. <3

    SvarSlett