I fjor sommer ble jeg kjent med tre vakre, morsomme og hyggelige søstre fra Stavanger mens de ferierte og koset seg her. Vi badet og lo, det var så fint. Jeg har holdt kontakt med den eldste av de helt siden de reiste hjem for litt over et år siden.
Etter 22 juli i år er de bare to. Det er så forferdelig. Så ubegripelig. Så ufattelig vondt at jeg kan ikke engang prøve og forestille meg hvordan de har det.
Plutselig sto de to på trappen her. Jeg visste de skulle komme i dag, men det var bare så plutselig når de faktisk var her. Helt herlig men samtidig trist. Det var så godt å se de igjen og klemme de. Jeg skal klemme masse på de den uken de skal være her.
Skulle ønske jeg kunne klemme på deg også Marianne. Hvil i fred < 3
<3
SvarSlett