Her nede går alle dagene i ett, og om man vil har man lørdagskveld hver eneste dag. For min del er hver dag hverdag. Bortsett fra i går da. God helg alle sammen!
Godt i gang med frokost nummer to. Jeg spiste nemlig frokostblanding når jeg våknet, men siden frokost bare gjør meg ihjelsulten etter halvannen time var det på tide med nummer to. Grodbrød fra Aliki med salami og norvegia ost. Norsk mat er undervurdert!

I dag er det ganske grått. Litt sol, men det er nesten som om øya er avkjølt. Også er alt stille.
Lurer på om det er sånn det kommer til å være i vinter.
Hjemme i Tromsø nå er det utrolig mange som er gravid, har fått baby eller er på vei med nummer to. Og disse er på min alder. Det er helt sykt. Jeg sitter og sniker på facebook om livet deres. De er etablert, de lager middag, venter på kjæresten som skal komme hjem fra jobb, babyen sover i vugga, gudmødre kommer på besøk og så videre. Når ble vi voksne?
Jeg er snart 20 år. Jeg bor langt langt unna alt og alle for å følge kjærligheten og leve livet på denne øya som jeg elsker så høyt. Jeg har ikke peiling om hva jeg skal gjøre med livet mitt. Og det passer meg (for aller aller første gang) perfekt! Alt som skjer hjemme i Tromsø virker så urealistisk. Går det virkelig an? Jeg prøver og se for meg at jeg skulle sitte der nå, med en baby. Eneste jeg klarer og tenke er pffft, herregud. Jeg føler meg så liten. 20 år er liksom så stort, og så føler jeg meg så liten.
I vinter kommer jeg sikker til å bli litt sinnsyk. Denne sesongen har det kun vært jobb (og er det ennå i en måned til) og ikke tid til tanker. Men de kommer litt nå. Før har jeg alltid stresset med ting. Jeg måtte alltid vite hva, hvor, hvem og hvordan når det kom til alt. Her har ingen bekymringer. Ikke engang jeg. Og det er så herlig! Nå vet jeg verken hva, hvor, hvem eller hvordan.
Alt som står i hodet mitt nå er Jordan Vet Hvordan (L)
Det ble ikke eget internett på meg i dag likevel. Jeg må visst ha et eller annet gresk papir. Jeg er kjempesinna. Faen. Håper jeg finner en annen måte, for ikke faen at jeg skal være internettfri i vinter. Så det så.
Nå skal jeg ned i snackbaren å gi fra meg internettet som er Jordan sitt. Ååååå.
Når Jordan og jeg kom hjem fra jobb for noen timer siden lå denne skapningen rett nedenfor leiligheten min. Hvordan skal man egentlig reagere? Ingen av oss hadde noen sinne sett en vill, levende slange før. Vi studerte den i nærmere en halvtime, sammen med nabokattene. Fascinert, redd, litt mer fascinert og litt mer redd. Jordan bestemte seg for at han måtte drepe den. I couldn't let it bite you.
Jeg hylte ikke engang. Betyr det at jeg er mer redd kakkerlakker enn slanger? Sistnevnte er så urealistisk at jeg har ikke noe forhold til de. Men nå bor de tydeligvis rett på yttersiden av leiligheten min. Jeg håper kattene har spist opp eller fjernet liket slik at jeg slipper og se det i morgen tidlig. Grøss, så ekkelt.
I kveldnatt var jeg med Jordan og familien hans på en bulgarsk resturant i Agia Marina. Maten var ny og fantastisk god og alle sammen var kjempesøte.
Jeg kom til å tenke på noe. Vi bor i Hellas og da er det helt naturlig at jeg skal lære meg gresk. Når jeg har lært meg det vil jeg fortsatt ikke forstå et pip av bulgarsk. Det er så utrolig uforståelig i mine ører og det er nesten trist at jeg mest sannsynlig aldri vil forstå det. Likevel, man må aldri si aldri. Av og til blir jeg litt satt ut av hvor snålt det er at kjæretsen min og jeg ikke forstår hverandres språk. Hmm.
Jeg er ennå i livet. Jeg jobber hver kveld nå, i tillegg til mine seks dager i uka på stranda. En siste innspurt nå som det nærmer seg sesongslutt. Går alt etter planen har jeg eget internett hjemme i løpet av torsdagen. Da kan jeg nesten love blogging daglig. Nå har jeg bare lånt Jordan sitt for å sjekke at det fungerer innenfor husets fire vegger.
Jeg begynner på jobb om to minutter, det tar meg fire minutter å gå dit. Snakkes!
Jeg flyttet inn i leiligheten min for to dager siden. Jeg hadde ikke tingene mine i hus før elleve om kvelden, så da var det rett i seng. I går etter jeg hadde stengt snackbaren tok jeg mot til meg og vasket hele leiligheten (løgn, jeg har kjøkkenet igjen). Her er det vanlig å gå med sko inne, så naturlig nok var det sand over alt. Skitt og dritt. Men nå er det rent og pent. Husk, kommer du på besøk til meg må du ta av skoene.
Jeg mangler nesten alt av kjøkkenutstyr, og siden jeg har alt dette i Norge skal jeg heller dra på INKA å gjøre et kupp. Billig ditt og datt, forhåpentligvis. Irriterende at jeg har absolutt alt hjemme i Norge når jeg trenger det her. Pappa, du er hjertelig velkommen hit i oktober med pakke til meg. Høhø.
Jeg har ingen bilder ennå. Jeg skulle fikse før jeg dro til Aliki, men plutselig var jeg her. Internett skal jeg også fikse snart. Ikke i dag, men snart.
Nå tar det meg 5 minutter å gå til snackbaren, ikke 30 sekunder. Det er et steinkast lenger, men likevel føles det ut som jeg bor en zillion mil unna. Det tar bare litt tilvenning til, jeg har ingenting å klage over. Jeg bor på Kreta.
Dette blogginnlegget ble bare kaos. Om noen timer skal jeg og Jordan hoppe i havet. Jeg gleder meg. Selv om jeg må opp en bakke for å hente bikinien.
Jeg har fått meg leilighet for vinteren! Jeg innså ikke hvor mye jeg faktisk trengte den før jeg hadde fått den. Hurra jeg skal ikke bo på hotell mye lenger! Mer får dere vite senere. Forhåpentligvis flytter jeg inn i løpet av de nærmeste dagene. Oh yes!