mandag 4. oktober 2010

I to netter nå har jeg fått sove med dundyna mi, og det er deilig! Selv om jeg et lite øyeblikk første kvelden trodde at den kom til å kvele meg. Alt annet virker tungt når man har sovet med laken i nesten et halvt år. Jeg er i hvert fall glad for å ha fått den hit, fordi det ryktes at vinteren er kald?

Hver eneste natt er det et grusomt spetakkel et eller annet sted utenfor leiligheten min. I går var intet unntak, om ikke værre. Katter sloss og gnåler slik at det høres ut som kvinner i nød. Det foregår hver kveld. Men, i går begynte hundene å ule. Eller, det hørtes mer ut som barnegråt blandet med måseskrik. Og begynner først en svarer den andre, og så den tredje. Ikke holder de kjeft heller. Jeg tror faktisk det tok meg en times tid å avgjøre hva det var som lagde lyd på utsiden, de må være i stemmeskifte hele gjengen.

1 kommentar: