100% norsk tromsøværing, tro det eller ei

Nå om dagene har jeg fri både titt og ofte. Det er minimalt med turister igjen og i stedet for å stå og prate med veggen får jeg fri. I dag er det helt OK, fordi jeg har fått låne internettet hos min kjære! Lønningene blir mindre og mindre, men det går bra.



Jeg møter ofte en eller annen luring på vei til eller fra jobb. Monstrene holder seg heldigvis unna. Bank i bordet!





Jeg har i forhold til alle andre som jobber her levd luksuslivet i hele sommer. Men likevel er jeg sliten! Alle som har møtt meg, hørt om meg eller rett og slett bare har hørt meg vet at jeg elsker og prate. Men det blir litt for mye av det gode når jeg (på det meste) hundre zillioner (omtrent) ganger i løpet av dagen må bekrefte at ja jeg er norsk, jada jada heelt norsk, ikke bare det men jeg er nordlæning også, nei pappa er ikke greker, ikke mamma heller, ja jeg har bodd i norge hele livet, ja jeg bor her på Kreta. Sånn går dagene liksom.





Hva skal du gjøre i vinter da når alle turistene har reist hjem? Da skal jeg lære meg gresk. Eeeh.. help?