onsdag 4. januar 2012

året som gikk

Jeg har prøvd og sette meg ned og tenke over hvor i alle dager 2011 ble av. Året gikk utrolig fort, men på samme tid gikk det utrolig sakte. For et år siden var jeg på et helt annet sted, både psykisk og fysisk. Jeg hadde overhode ikke peiling på hva som kom til å skje. Eller, litt peiling hadde jeg vel. Hvis jeg hadde tenkt meg godt nok om og faktisk latt det gå inn på meg hadde jeg nok tidligere bestemt meg for å ikke bli boende på Kreta. Jeg passet rett og slett ikke inn i den kulturen de hadde. Overhode ikke. I et nøtteskall så var alt litt sånn dere er rare, hold kjeft når du ikke er enig. Mens jeg er litt mer sånn vi er alle forskjellige, kom fa*n ikke her å be meg holde kjeft! Sånn er det med den saken. Enkelt og greit.


Jeg angrer ikke et sekund på at jeg flyttet fra alt jeg hadde i Tromsø, bodde på Kreta i et og et halvt år og flyttet hjem igjen. Hadde det ikke vært for det ville jeg nok ikke hatt samme verdier og meninger som jeg har i dag. Jeg lærte ufattelig mye. Om livet, kulturer, mennesker og meg selv, ikke minst. Det føles som jeg har blitt trefire år eldre, i stedet for bare halvannet. Jeg vet hvordan jeg vil ha ting, hvor grenser går og hva som er viktigst for meg. 


De siste ukene har jeg tenkt lite og ingenting på Kreta. Nå hjemme i Norge (som alltid) er det tusen ting som skjer på en gang. Livet. Det er hektisk, men jeg elsker det. Spesielt siden jeg lærte på Kreta hvordan man bremser ned og bare stryker ut alt som står på planen om nødvendig. Blir det for mye, sier jeg bare stopp. 


Jeg tror det er på tide å mimre litt..








































12 kommentarer:

  1. Sv; Under tusenlappen? :o LINK MEG!

    Ahh.. elsket de sukkerspinnsbelagte Kreta-innleggene dine! Alt virket så fint og flott hele tiden. En drøm som noen virkelig levde ut. Jeg syns du var utrolig tøff som klarte deg der nede såpass lenge :)

    SvarSlett
  2. Herlig innlegg og flotte bilda. Fikk skikkelig savn etter sommeren av å se på dem..
    Om det e nåkka du ikke burde angre på, så e det de 18 månedan du bodde i Hellas. Møte med den greske kulturen, møte med menneska med et anna syn på ting og andre verdia og ikke minst alle opplevelsan du hadde der nede vil du ha med dæ resten av livet, og har som du sir ført til at du har vokst som person. Helt klart ingenting å angre på :)

    SvarSlett
  3. Hei ungen <3
    Fint blogginnlegg.Æ savne Niko og stranda kjenne æ.

    Gla i dæ <3<3<3

    SvarSlett
  4. kjenner stoort savn når jeg ser disse bildene altså :p

    SvarSlett
  5. Koselig å se bildene fra Kreta-inne i hjertet ditt ligger vel et savn,men alt er ikke rosenrødt på de stedene vi drømmer om.Du er en modig dame-det skal du være glad for,for de fleste blir d med drømmene. jeg elsker Kreta og skal til chaniakysten i sommer. Du er så reflektert etter alderen-flott! Astrid

    SvarSlett
  6. I miss, miss, miss;))
    Syns d kan bli mai kjæmpefort, sånn at æ snart kan reise ned ijæn;)
    Godt Nytt År forresten!!
    Ser du fremdeles koze dæ me shopping, sko og klær, og ikke minst neglelakk;)) Enjoy!!
    Håpe vi ses på stranda i sommer, klæm fra Hilde;)

    SvarSlett
  7. Savn <3
    Masse fine bilder Marie :-)
    Gla i deg.
    Klem Anette <3

    SvarSlett
  8. Wow, her sitter jeg å søker litt på Kreta fordi jeg savner det sånn, også kommer jeg over denne bloggen. Jeg var på Kreta, Platanias i perioden 18.juni til 4.juli(ca) 2011, og vi var nesten hver dag på den strandbaren på noen av de øverste bildene. Mener det var den. Og jeg er helt sikker på at jeg så den hunden der også. Kan det stemme?

    SvarSlett
  9. Fuckedihuet: Aspasia? Det kan stemme! :-)

    SvarSlett