Jeg har blitt så utrolig betatt av denne lille skapningen. Jordan kjenner de som eier den, og de kommer innom snackbaren titt og ofte. Jeg høres ut som mamma når hun ser en baby når den er i nærheten. Aaaawh, seeee, iiiiih!
Han er også litt betatt av den. Men de som ikke hadde blitt det må ha en alvorlig feil.
Mammaen til Jordan er helt fantastisk. Hun lager meg middag, vasker klærne mine og nå i det siste (spesielt etter at vi møttes) har hun begynt og kjøpe meg gaver. Blir litt bortskjemt nesten. Dessverre snakker hun ikke engelsk, og det er synd fordi jeg vil så gjerne fortelle henne hvor utrolig glad hun gjør meg og hvor stor pris jeg setter på det. Heldigvis har vi Jordan som kan sende hilsner og kyss. Nyeste gaven (bortsett fra en stor toblerone tidlig i dag) er skoene under. Sandaler er så godt som nasjonalskoen her, så de kommer godt med. Elsker de!
I dag er det mandag, hvilket betyr at Jordan jobber på Astrea. Gresk aften, fullt hus og ouzo for alle mann (og damer). Jeg var verdens snilleste kjæresten og shinet snackbaren når han måtte dra. Stablet glass, kostet gulvet (med jordas dårligste kost, må få tak i en ny en), stablet solsenger, ryddet og alt det der. Er utslitt, men fornøyd med meg selv.
Jeg skulle gitt .. masse rart, for å kunne våkne opp i morgen tidlig å snakke flytende gresk. Det er så utrolig komplisert og jeg blir så sint og frustrert når jeg ikke forstår. Jeg lærer ikke akkurat fortere av å snakke norsk hele dagen heller. Hele Platanias er stappfull av nordmenn og skubber man bort i noen og sier unnskyld, er det 99,9% sikkert at de forstår deg. Gaaaah!
Jeg kan godt gjøre det! Men tåler osten den lange reisen?:)
SvarSlettVar der i juni sammen med noen venninder, men jeg må bare tilbake i august igjen:)