Παρασκευή

Fredag var jo siste dagen sammen med mamma og pappa. Det var en herlig dag med masse vind og store bølger. Pappa og jeg lekte i bølgene og mamma krampesolte seg. Hadde det ikke vært for at reisefeberen min manglet ville det følt som en helt normal sisteKretaferiedag.







Stressblogging!



Så måtte mamma og jeg kose. Også måtte vi kose litt til. Og enda litt til. Godt å høre at jeg ennå er spiss i rævva.



De to søteste greske jentene i hele verden!



Er bare jeg som får til å fryse på skuldrene i midten av juli.



Det er forresten helt normalt at sjefen slår seg ned og stjeler mat fra fatet ditt. Vanligvis har du kjent han da i flere år.



Jordan fikk heldigvis tid til å spise sammen med oss. De andre ansatte syns dette er ganske festelig og kom derfor for å plage han litt. Mωρό μου (L)





Ses om seks uker og tre dager, mamma og pappa! Tenk det at kvelden dere hadde dratt spilte naboene bryllupssangen deres. Snakk om å gni det inn at dere ikke var der lenger. Hjerter dere!