ubuden gjest del to

I natt hadde jeg elefantbesøk igjen. Heldigvis var jeg ikke alene denne gangen. Frykten rakk ikke nå fulle høyder før helten min kom til unnsetning og slaktet elefanten. Jeg belønnet han med et stort smask og fine ord. Det første jeg gjorde når jeg sto opp i dag var å gå til hotellsjefen å be han spraye rommet mitt. Elefanter er ikke velkommen i mitt hjem. Ikke nå, ikke noen gang. Iiiirrrh, æsj.

I dag er det også overskyet. Det betyr at det er lite strandliv og at jeg har fri. Faktisk var jeg litt skuffert fordi jeg var innstilt på å jobbe denne uken. Men, det kommer nok en dag jeg skulle ønske jeg hadde fri, og da kan jeg mimre tilbake på denne dagen. Og i går. Og kanskje i morgen (torsdag er reisedag, så da er det lite strandliv).

Etter frokost gikk jeg på besøk til Sophia. Familien og jeg ble kjent med henne i 2007 når vi var hele familien her for å feire Bestemor sin 60 års dag. Sophia er fantastisk herlig og det er et must å besøke henne så ofte som mulig når man er her. Nå er jeg heldig, fordi nå kan jeg besøke henne når jeg vil.



Jordan og jeg lekesloss tidligere. Jeg tapte så det sang, men gjør det gjerne om igjen. Jeg liker å tro at jeg er større og sterkere enn jeg er. Derfor nekter jeg å gi opp før jeg ligger med armer og ben i alle mulige vinkler og ikke greier å røre meg en millimeter. Først da gir jeg opp. Ikke et sekund før. Sta er mellomnavnet mitt liksom. Høhø.

Jordan fant internett på terrassen min, overraskende nok. Men det var ikke tilfredsstillende nok for min del så nå sitter jeg på Café Café. Jeg forstår at jeg er her ofte når de kommer med frappé og vann til bordet mitt uten at jeg har bestilt det. Dagen er ikke det samme uten.



Iiiiihihii. Jeg elsker å være lykkelig. Agapi mou hjertee