svømmetur etter jobb er nesten blitt obligatorisk

Nå har jeg jobbet to dager på rad. Alt er liksom litt mer på ordentlig nå. I forrige uke prøvde jeg noen timer her og noen timer der for å finne ut hva i all verden dette var liksom. Men nå jobber jeg på ordentlig. Til de som lurer; jobben min går ut på å traske strandlangs, dele ut flygeblader for Astrea og prate med mennesker. Helst nordmenn (noe som gjør jobben tusen ganger enklere). Gresken min blir jo ikke akkurat bedre av å snakke norsk hele dagen, men det får bare være. Den kommer seg nok etter hvert! Anyway. Jeg snakker med nordmenn og forteller dem hvor fantastisk restauranten er, prater om mine egne erfaringer og går det riktig flott reserverer jeg bord for de som ønsker det. Så, ja.

I løpet av dagen kommer mormor, morfar og Alice hit for å være sammen med meg. Vi skal på Astrea å spise. Naaaaam! Jeg har gått i hele dag og pratet om hvor god maten er der oppe, så det skal bli godt å nyte den selv. Nam nam.

Noe av det aller aller beste her nede er det at når jeg er ferdig på jobb, søkksvett og sliten, kan jeg gå hjem, skifte til bikini, spasere de 20 sekundene det tar å gå til stranda, hoppe i havet og slappe av. Sammenligner jeg det med de 20 minuttene jeg vanligvis måtte ventet på bussen i snøstorm hjemme i Norge, setter jeg bare enda mer pris på det. Aaaaaah.

Det er forresten superdigg at familien Reiersen er her nå. Lovin' it!