jeg er så lykkelig at jeg er misunnelig på meg selv

Tidligere denne uken ble jeg kjent med Sonja fra Norge. Hun viste seg å være et helt unikt kvinnemenneske som har hatt Kreta som fast ferieplass de siste 14 årene. Hun er en god venn av min bedre halvdel og bare utrolig herlig! Så. I går kveld dro jeg, Sonja fra Norge, Effi (sjefen til Jordan) og Jordan på restaurant. Det var en veldig søt, typisk gresk restaurant gjemt bort fra hovedgaten og lå nesten på stranden. Maten kom i (altfor) store mengder og falt absolutt i smak. Sonja fra Norge og jeg prøvde og forklare de at i Norge spiser vi middag > dessert > kaffe og kake > punktumferdigfinito. Her fikk vi masse forskjellig gresk mat som en slags oppvarming til middagen (hvem trenger å varme opp for å spise middag liksom). Så. Når vi endelig skulle begynne på middagen var vi søte pikene fra Nord passelig stappmett. For høflighetens skyld må man bare spise mer, og for meg som har magesekk på størrelse med en oliven slet litt. Men, øvelse gjør mester!



I dag var det 32 grader (minst) og vindstille. Puh! Det har vært vind her hver dag i over to uker nå, og plutselig var det å gå ut døren som å gå rett inn i en stekovn. Puuh! Uansett, jeg jobbet bare en time i dag fordi det er lørdag og lørdag erlik reisedag erlik lite strandliv. Det betyr at det ble strandliv på meg! Eller, meg og Sonja fra Norge. Jeg gispet etter luft mer enn en gang. Et vindpust, euxaristw!



Ela re agapi mou!





Hjerte hjerte hjerte!



Så fikk jeg is, og ble litt mer forelska.



Så spiste jeg gyros mens jeg jublet over internett og varme på terrassen. Forresten! I natt ble jeg holdt våken av kounoupi x millioner. Bzzzzz. Jeg har 15 myggstikk, og fem av de på hånden. Jeg håper de brenner i helvete! Iiiirh det klør.



Stine ringte nettopp! Hun har landet på gresk jord og oppholder seg i skrivende stund på hotellet tre - fire minutter opp i bakken. Hun skal være her en måned og være fabulous sammen med meg. Hun er (for de som ikke vet) mitt superflotte søskenbarn som flere ganger reddet livet mitt i løpet av de seks månedene jeg var stuck i Norge. Jeg skal straks løpe opp til henne så skal hun, jeg og kjæresten ut å ha det gøy senere i kveld.

hurra for varme, hurra for dunputa (snart), hurra for makrell i tomat og leverpostei (snart), hurra for se&hør og her&nå (snart), hurra for mamma og pappa, hurra for internett, hurra for Jordan, hurra for Edward Maya - This is my life, hurra for lykkerus, hurra for forelskelse, hurra for Sonja, hurra for Kreta, hurra for Life kirsebærjuice, hurra for de som oppdaget at fries hører til oppi maten

inn(t)e(r)nett

Jeg har internett inne! INNE! Det er første (og sikkert siste) gang. Og selv om det faller ut hvert tiende sekund og jeg snart er fri for tålmodighet og har liksom gitt opp flere ganger nyter jeg det litt. Samtidig som jeg sloss med nettet ser jeg Sex and the City på gresk tv. De har de rareste måtene å skrive navn på. Kari. Sarlot. Miranta. Stiv. Forresten hører jeg at SATC2 er på kino her. Det kribler i tærne!

Jeg fant forresten et monster i do i går (etter at rommet var sprayet og sluken tettet igjen). To gigantmonster på under 24 timer er waaay too much. Nå er leiligheten min blitt skummel og jeg går ikke på gulvet uten sko. Ikke faen! Det er så ekkelt, ååå. Monstrene er så ute etter å ta meg at de kryper opp gjennom do for å nå fram. Er ikke det en desperat handling vet ikke jeg. Skrekk og gru.

ubuden gjest del to

I natt hadde jeg elefantbesøk igjen. Heldigvis var jeg ikke alene denne gangen. Frykten rakk ikke nå fulle høyder før helten min kom til unnsetning og slaktet elefanten. Jeg belønnet han med et stort smask og fine ord. Det første jeg gjorde når jeg sto opp i dag var å gå til hotellsjefen å be han spraye rommet mitt. Elefanter er ikke velkommen i mitt hjem. Ikke nå, ikke noen gang. Iiiirrrh, æsj.

I dag er det også overskyet. Det betyr at det er lite strandliv og at jeg har fri. Faktisk var jeg litt skuffert fordi jeg var innstilt på å jobbe denne uken. Men, det kommer nok en dag jeg skulle ønske jeg hadde fri, og da kan jeg mimre tilbake på denne dagen. Og i går. Og kanskje i morgen (torsdag er reisedag, så da er det lite strandliv).

Etter frokost gikk jeg på besøk til Sophia. Familien og jeg ble kjent med henne i 2007 når vi var hele familien her for å feire Bestemor sin 60 års dag. Sophia er fantastisk herlig og det er et must å besøke henne så ofte som mulig når man er her. Nå er jeg heldig, fordi nå kan jeg besøke henne når jeg vil.



Jordan og jeg lekesloss tidligere. Jeg tapte så det sang, men gjør det gjerne om igjen. Jeg liker å tro at jeg er større og sterkere enn jeg er. Derfor nekter jeg å gi opp før jeg ligger med armer og ben i alle mulige vinkler og ikke greier å røre meg en millimeter. Først da gir jeg opp. Ikke et sekund før. Sta er mellomnavnet mitt liksom. Høhø.

Jordan fant internett på terrassen min, overraskende nok. Men det var ikke tilfredsstillende nok for min del så nå sitter jeg på Café Café. Jeg forstår at jeg er her ofte når de kommer med frappé og vann til bordet mitt uten at jeg har bestilt det. Dagen er ikke det samme uten.



Iiiiihihii. Jeg elsker å være lykkelig. Agapi mou hjertee

dette skulle vært publisert i går

Jeg rakk akkurat å komme meg inn under taket til Café Café før sydenregnet tok sats og pøste ned på turister som ante fred og ingen fare mens de trasket gatelangs og sikker forbannet seg over at sola ikke skinner i dag. For meg gjør det ikke noe at det er overskyet (og nå regn), for turen min har ikke holdbarhetsdato.

Jeg jobbet ikke i dag. Det var ikke nok mennesker på stranden og da nytter det ikke å innbille seg noe annet. I stedet for tok jeg med meg Øya og lå på solsenga iført dongeribukse og singlett fra Bershka (hjerte) og leste. Det er andre gangen jeg leser den boka og den er enda bedre når man er på Kreta. Man kjenner igjen lydene, luktene og alt annet som blir beskrevet. Alt er bedre på Kreta.

idyll

paradise i paradiset

I går var jeg på Astrea sammen med Reiersengjengen. Det var kjempekoselig og moussakaen var bedre enn jeg husket. Har vært så utrolig deilig å ha en hel gjeng med Tromsøfolk her, men i morgen reiser de hjem (hvis askeskyen flytter seg, flyplassen i Tromsø er visst stengt).

Når jeg våknet i dag ringte bestemor og vi snakket i en halvtimes tid. Har helt glemt av å ringe henne de fire ukene jeg har vært her, det har skjedd så mye hele tiden og alt har vært så bra at jeg har glemt at det finnes en annen verden utenfor Kreta. Det var hvert fall herlig å høre stemmen hennes igjen, og om bare fire uker og en dag kommer hun og halve familien min hit. Lykkeee!

Akkurat nå sitter jeg på Café Café og ser finalen til Paradise Hotel. Fortsatt flaut, men sykt så spennende! Catharina og Stig er også her, men siden jeg er usosial spiller de biljard. Siden det er siste kvelden deres her (mest sannsynlig) skal vi kanskje ut å ha det gøy i kveld.

Jeg håper forresten at askeskyen blåser vekk slik at Alice får dra på den etterlengtede ferien hjem til Norge. Krysser fingrene for deg!

kos med Reiersengjengen

På tirsdag fikk jeg gå berserk på Bershka! Jeg, Mor-Reiersen, Catharina og Vicky dro på shopping til Xania! Ordentlig Julia-Roberts-Pretty-Woman-Big-Mistake-Shopping. Erlik fantastisk gøy!



Pause midt i shoppingen for å spise crepes er en selvfølge! Hva liker dere best å ha på pannekaka deres?



Slitne jenter på bussen hjem til Platanias. Slitne, men fornøyde!





Tirsdagens innkjøp, gjett om jeg er fornøyd da!







Onsdagskvelden var jeg i familiehumør, og dro derfor på kinarestaurant med Tromsøgjengen min. De reiser hjem på lørdag og jeg begynner å få litt panikk. Det var veldig koselig og det var så godt med kinamat. Sursøt saus og vårruller, namm.







Klisskliss. Jeg er også klissete for tiden, men det får dere ikke bilder av nå. Livet blir bare bedre og bedre for hver dag. Jeg er så rusa på lykke, kjærlighet, sol og deilig sydenvind at jeg klarer ikke sette ord på det.

lever bassenglivet med familien Reiersen

et snev av hjemlengsel

Egentlig er det for tidlig for det, men i dag har jeg litt Tromsø og litt familielengsel. Så lenge jeg kan huske har jeg alltid elsket 17 mai feiringen hjemme. En time i kø for å kjøpe enten sukkerspinn eller softis, smekkfullt med mennesker i bunad og dress uansett hvor man ser, det norske flagget, togene, korpsmusikken (den har en egen sjarm), gleden, brannstasjonen, gassballonger, borgertoget og lapskaus hos Bestemor og Bestefar.

Da jeg gikk til bussen i dag kom jeg forbi en kafé hvor de visste TV2-nyhetene hvor det selvfølgelig var drøssevis med folk i bunad og typisk norsk 17 mai. Det stakk litt. Men, jeg biter det i meg fordi man kan ikke få med selv alt. Jeg kan ikke klage. Jeg har verdens flotteste kjæreste, 28 grader i skyggen og opptil flere ganger i dag har jeg sett norske flagg som blir båret av stolte nordmenn på ferie.

Det er helt skremmende hvor fort tiden flyr! Det føles ut som det var i forrige uke jeg satt i veikanten for å se borgertoget med mamma og pappa, russebuksa var skitten, bena verket og jeg led meg gjennom mitt livs verste fyllasyke. 17 dager med ellevill russeferiring var nettopp slutt og jeg sov fra syv om ettermiddagen til åtte neste morgen med god samvittighet. Russetiden var uten tvil den beste tiden av mitt single liv. Jeg savner det noe helt grusomt hvis jeg først begynner å mimre, så det gidder jeg ikke nå.

Livet på Kreta er fantastisk og absolutt alt jeg har drømt om. Men akkurat nå ville jeg gjerne gitt bort en finger eller ei tå for 17 mai feiring i bunad sammen med mamma, pappa og lillebror (og Susanne som helt klart hadde vært der), i den overfylte Storgata med bakfulle russ og gassballonger på alle kanter.

ikke helt berserk på Bershka

Elleve nye myggstikk. Er ikke livet fantastisk? Sånn går det når kjæresten syns det er varmt på rommet og airconditionfjernkontrollen er utenfor rekkevidde. Da må døren opp (selv om det er midt på natten og myggen lever for å komme seg inn å bite meg). Hva gjør man ikke for kjærligheten? Fy søren det klør, aah!



I går var jeg på Plus med deler av Reiersenfamilien og Stig for å være trofast TIL-tilhenger. Vanligvis er jeg ikke fotballinteressert for fem flate øre, men det er noe helt spesielt med å se TILkamp på kafé midt i hjertet av Platanias. Alltid like morsomt når øl-syden-hete-berusede turister bråler ut alle slags banneord, klapper i hendene og tramper i gulvet av enten frustrajon eller glede hver gang de har grunn for det.









I dag har jeg vært på shopping! Siden kjæresten var stuck på skolen med eksamen måtte jeg trø rundt alene, og mistet derfor store deler av shoppingslysten. Trodde ærlig talt ikke det var mulig med tanke på hvor fabulous disse butikkene er. Men jo, det går an. Det er kanskje best at jeg holdt meg i tøylene i dag, fordi det skal ikke mye til der inne før jeg går bananas. Snakk om banan da. Kjæresten var søt når vi kom hjem og spanderte is. Nammm. Jeg blir litt mer nyforelska hver eneste dag, og det er deilig!

Alt på bildet under fikk jeg for 63€. Det er ca 500 kr og jeg ville egentlig bare understreke hvor ufattelig billig det er her. Hjemme ville en halv tusenlapp dekket for halve buksa liksom. Nok en grunn til å bo her (Jordan er grunn nok til å bo her syns jeg, men det er fint å kunne sette pris på de små tingene).

happy birthday, lillebror

Verdens beste lillebror fyller 17 år i dag! Er så ufattelig glad i deg! Tenk at du har blitt så stor :-)

tatt av vinden

Dette er offisielt det sykeste været jeg noen sinne har opplevd på Kreta. Det er 37 grader (i følge butikken på andre siden av gata), det blåser vind fra alle mulige retninger, det er ikke sol men likevel holder jeg på å smelte bort. Det er helt sprøtt!

Jeg prøvde å jobbe en times tid i dag, men det nyttet ikke. Stranden er så og si tom for folk og jeg klarte nesten ikke stå oppreist på grunn av vinden. Havet holdt seg noe rolig der i mot, men understrømmende lyste lang vei.

Siden jeg tok meg fri har jeg tatt en dusj, nytt den svale brisen av aircondition for første gang i år, flørtet med kjæresten som har begynt å jobbe og nå sitter jeg på .. wait for it .. Café Café!

h to the a to the p to the p to the y

I går var kjæresten min verdens søteste og kom innom med Kreta's beste spaghetti. Alt er så ubeskrivelig deilig om dagene. Jeg er så head-over-heels-hodestups-forelska akkurat nå at det gjør nesten litt vondt. Men på en fin måte. Ihihihh.



Morfar og mormor skal reise hjem til Tromsø på lørdag. Derfor var det selvfølgelig på sin plass at jeg dro på tur til Xania for å være litt sammen med de før de reiser. Det har vært så fint å ha de i nærheten. Overgangen fra det å flytte fra Tromsø til Kreta ble liksom litt enklere siden jeg har vært omringet av familie hjemmefra. Det er ennå mange Tromsøfolk her men det er liksom noe helt spesielt med familie. Heldigvis vil de bare være en telefon unna etter lørdag.



Kaffesugen som jeg var (jeg tror det er psykisk, men herregud det er godt) stakk Alice og jeg innom Starbucks før vi gikk til den mest tilfredstillende gata i hele Xania. Jeg får gåsehud bare av å tenke på den.







På bildet under står jeg i prøverommet på Pull and Bear og gliser som en tulling på grunn av ettervirkningene av lykkerusen. Jeg kjøpte ikke shortsen. Ikke fordi den ikke var fin, men fordi jeg skal holde meg i skinnet helt til Jordan og jeg skal på shopping. Jeg har gledet meg siden oktober til å dra på shopping sammen med han igjen. Han har så god smak og personlige meninger om klær at jeg blir fullstendig ny-nyforelska. I dag holdt det på å gå helt i surr i hodet mitt bare fordi jeg så det store utvalget av klær de har. Jeg kommer til å ha behagelige drømmer fylt med dongeribukser til 19€ og skjorter til 5€ i dagesvis (og det etter bare å ha sett på klærne). Butikkene i Storgata hjemme har ikkje sjans. Åååååh som jeg gleder meg.



Nå har jeg kranglet med internettet på terrassen i over to timer for å pusle sammen og publisere dette blogginnlegget. Så. Nå skal jeg gå inn å legge meg i senga å slappe av med god samvittighet mens jeg venter på at Jordan skal komme å si hei. Kalinichta Norvegia!

black and white alene er god nok grunn til å bo her

I dag hadde jeg besøk av agapi mou, ihiii. Han lærte meg noen nye greske ord og var bare kjempesøt. Jeg syns det er så flaut å gjøre noe man ikke kan foran noen man liker, men det må jeg bare bite i meg. Hvis ikke kommer jeg aldri til å lære gresk.

Rett før han måtte dra ringte mormor og morfar meg, de hadde ankommet Platanias. Etter å ha stått meg hodet i klesskapet en stund (syyykt hvor vanskelig det er å finne outfit i år, jeg kan liksom bruke alt, men samtidig må jeg kunne kombinere det med en jakke på kvelden, luksusprobleeem) gikk jeg for å møte dem. Jeg kjøpte del to av bursdagsgaven til lillebror (gled deg) før vi gikk saaaakte opp til Astrea. Alice møtte oss der kort tid etter og vi koste oss med kjempegod mat og drikke.



Nå sitter jeg hjemme på terrassen og oppdaterer meg på facebook og norske nettaviser. Straks kommer kjæresten på besøk, og sommerfuglene danser samba oppe på biffen med bernaisesaus som jeg spiste til middag.

hurra for at havet er tilgjengelig til svømmeturer etter jobb, hurra for black and white (tenkte så klart på deg bror <3), hurra for kjæresten min, hurra for familie, hurra for Tromsøfolk med godt humør, hurra for at det er varmere om kveldene, hurra for edward maya ft vika jigulina - stereo love, hurra for at alt ordnet seg til slutt