så fælt at det fortjener et eget blogginnlegg

Det glemte jeg å nevne. Jeg jobber for en fin restaurant og må altså kle meg noenlunde passende. Siden jobben min foregår på stranden har jeg bestemt det at shorts og singlett er passende i massevis. Og siden jeg blir kriminelt fort brun sitter jeg alltid igjen med et grusomt stygt bh slash singlett slash det-som-befinner-seg-på-ryggen-min-skille når dagen er omme. Fy faen.

Hadde jeg vært sjef skulle jeg gått rundt i bikini.

Heldigvis har jeg ikke t-skjorte-skille. Oh my god.

svømmetur etter jobb er nesten blitt obligatorisk

Nå har jeg jobbet to dager på rad. Alt er liksom litt mer på ordentlig nå. I forrige uke prøvde jeg noen timer her og noen timer der for å finne ut hva i all verden dette var liksom. Men nå jobber jeg på ordentlig. Til de som lurer; jobben min går ut på å traske strandlangs, dele ut flygeblader for Astrea og prate med mennesker. Helst nordmenn (noe som gjør jobben tusen ganger enklere). Gresken min blir jo ikke akkurat bedre av å snakke norsk hele dagen, men det får bare være. Den kommer seg nok etter hvert! Anyway. Jeg snakker med nordmenn og forteller dem hvor fantastisk restauranten er, prater om mine egne erfaringer og går det riktig flott reserverer jeg bord for de som ønsker det. Så, ja.

I løpet av dagen kommer mormor, morfar og Alice hit for å være sammen med meg. Vi skal på Astrea å spise. Naaaaam! Jeg har gått i hele dag og pratet om hvor god maten er der oppe, så det skal bli godt å nyte den selv. Nam nam.

Noe av det aller aller beste her nede er det at når jeg er ferdig på jobb, søkksvett og sliten, kan jeg gå hjem, skifte til bikini, spasere de 20 sekundene det tar å gå til stranda, hoppe i havet og slappe av. Sammenligner jeg det med de 20 minuttene jeg vanligvis måtte ventet på bussen i snøstorm hjemme i Norge, setter jeg bare enda mer pris på det. Aaaaaah.

Det er forresten superdigg at familien Reiersen er her nå. Lovin' it!

kvalitetstid i nea hora

Strandlivet er bare helt amazing. Jeg har rett og slett ikke ord. Amazing, det er alt jeg har å si.

Okei, det var ikke helt sant. Jeg vil sende en varm Kretaklem til alle mine kjære og fantastiske i Tromsø <3

nær døden opplevelse

Jeg våknet etter en to timers høneblund i går kveld og ante fred og ingen fare. Jeg slår på lyset og får øye på et monster på størrelse med en elefant som kryper ut på gulvet fram fra ingenmannsland. Panikk! Hva gjør jeg? Jeg fryser naturligvis til is og stirrer monsteret inn i øynene uten å blunke. Etter flere minutter med intens spenning smyger jeg meg sakte bort til skohaugen og griper tak i den største og hardeste jeg finner (uten å miste øyekontakt med monsteret, så klart). Monsteret flytter seg et par cm, hjertet mitt hoppet over opptil flere slag. Jeg nærmer meg og skal akkurat til å slå da ... monsteret forsvinner bak klesskapet mitt! Iiiiiiiiiiiiiiih (ikke den fine, forelska lyden). Tiden står stille. Jeg sitter noenlunde trygt i senga mi og stirrer som en gal mot klesskapet. Hvor ble monsteret av? Ligger det og koser seg blant klærne mine? Kommer det til å hoppe opp og spise meg neste gang jeg skal hente meg en topp? Tiden står fortsatt ganske stille. Jeg må dusje. Etter å ha psyket meg selv opp i hvert fall ti minutter løper meg inn i dusjen, men ikke uten å holde øynene av klesskapet hvor monsteret har flyttet inn. Nerver. Nerver. Nerver. Nerver!
Jeg er omsider ren og pen, på tide å nærme seg boligen til monsteret. Men den er raskere enn meg! Uten forvarsel kommer den løpende mot meg utenfor badet, jeg får panikk men klarer å holde hodet kaldt, jeg griper våpenet (jeg kunne ikke gå i dusjen uten å ha med meg beskyttelse vel) og slår!
Pulsen slår fort som faen mens jeg nærmer meg monsteret som nå ligger smurt utover kjøkkengulvet. For sikkerthetsskyld slår jeg enda en gang. Jeg kan jo ikke risikere at den overlevde angrepet eller at den smyger seg unna for så å komme igjen om natten for å kvele meg. Etter flere nervepirrende minutter innser jeg at monsteret er død. Hurra!

Iiiiiiisjjæææææsh!

familiebesøk

I dag våknet jeg av vaskedamene og (det som hørtes ut som) hele familien deres. Det var så mye bråk (i tillegg er det lytt) at det høres ut som de har invitert med seg familiene pluss alle de kjenner i hele verden, flyttet inn rett utenfor døren min hvor de skravler, skrangler og bråker. Oh my god! Jeg døste en liten stund mens de holdt på som verst da jeg ble vekket (fra døsen da liksom) av en melding fra Catharina. Da måtte jeg bare dra meg opp av sengen og ned til Aspasia for å spise frokost med henne og Stig. Planen var egentlig å dra til Xania sammen med dem, men Aliki ringte meg og sa at mormor og morfar var på vei for å besøke meg. Så. Da måtte jeg bare bli igjen i Platanias.

Nå har de akkurat dratt. Vi spiste (gratis, altså hakket billigere enn vennepris) lunsj på Astrea, trasket gatelangs og satt på kafé. Ifølge Giorgos og Dimitris kan jeg allerede nå vite hvordan jeg vil se ut i en alder av 74 år (bare se på mormor). Nå nyter jeg gratis internett, frappé og varmen. Det er ikke sol men det gjør ingenting. Den stikker innom inn i mellom og det varierer mellom 25 - 28 grader. Lovin' it.

svar på spørsmålsrunden

Kan vi få se leiligheten? Er det på hotell? Ja og ja.

Holdt du på å dø da flyet landet? Ja, men ikke like mye som jeg kunne gjort. Vi landet nemlig en time tidligere enn hva jeg hadde regnet ut, så jeg visste at han ikke sto på utsiden når vi landet. Men når jeg hadde ringt han og han var på vei for å hente oss da holdt jeg på å dø!

Har du noen gang lurt på om du gjør det rette? Jeg har aldri tvilt på at dette er det rette. Jeg har alltid ment at man må følge hjertet sitt og det er nettopp det jeg gjør nå.

Liker du å bli kalt Maria når du egentlig heter Marie? Eller blir du sur? Når jeg var mindre introduserte jeg ofte meg selv som Marie med e, og hvis noen kalte meg Maria fikk de virkelig høre det. Men ettersom de kalte meg Maria her på Kreta hver gang jeg var her på ferie begynte jeg å tenke på det som noe positivt. Maria erlik Kreta liksom. Så nå reagerer jeg på begge navnene og ja jeg liker å bli kalt Maria.

Lover du å blogge nesten hver dag? Jeg lover at jeg skal prøve!

Hva gjør du hvis du får hjertet ditt knust? Er Kreta like bra da? Blir du å ha de samme gode minnene? Uæh, ubehag. Fra tidligere knust-hjerte-erfaringer vil jeg gjette at jeg ville flyttet permanent inn i senga, under dyna og blitt værende der så lenge som mulig. Jeg tror at Kreta vil alltid være fantastisk, men selvfølgelig ville enkelte steder vært vanskeligere å se enn andre. Gode minner kommer jeg alltid til å ha, selv om det kanskje ville tatt tid før de ble ekstra gode igjen. Uæææh, fortsatt ubehag.

Hva er det flaueste du har gjort? Så langt tilbake som jeg kan huske kan jeg telle øyeblikk hvor jeg har følt meg flau på en hånd. Det flaueste jeg har gjort må vel være.. å snuble på ræv midt i hovedgata i Tromsø? Nei, faktisk ble jeg ikke særlig flau da. Jeg husker rett og slett ikke? Noen jeg kjenner som husker episoder hvor jeg har følt meg flau? :P

Hva ser du etter i en gutt? Hva er den mest negative egenskapen en gutt kan ha? Snill, sjarmerende, trofast, få meg til å le, må kunne ta ting på alvor når det trengs, glimt i øyet, inkluderende, få meg til å føle meg trygg. Den mest negative egenskapen en gutt kan ha må være at han er upålitelig og lyver.

Hva vil du bli når du blir stor? Lykkelig! Høhø. Nei, altså. Det siste året har jeg tenkt at hvis jeg skulle bli boende i Norge ville jeg blitt politi. Det høres ut som et spennende yrke og jeg tror det ville passet meg og min personlighet ganske godt. Men nå som jeg er boende i Hellas har jeg ærlig talt ikke peiling på hva jeg vil bli. Time will show!

Dere bor sammen antar jeg? Skal ikke du og Jordan flytte sammen? Siden du skrev i forrige innlegg at Jordan kommer på besøk, vil det si at du bor alene? Hvis, skal dere flytte sammen? Hvor bor du i forhold til Jordan, er det lang avstand? Jordan og jeg bor ikke sammen. Jeg bor alene og han bor sammen med foreldrene sine. Her er det ikke vanlig å flytte sammen når man er så unge som vi er. Helt ærlig er jeg akkurat nå kjempefornøyd med å bo i samme tidssone som han så jeg har tenkt å respektere reglene her og ta ting som de kommer. Vi bor ca 50 meter unna hverandre.

Fortell litt om Jordan. Hvor gammel er han? Hvor er han fra? Når møttes dere? Når ble dere offisielt sammen? Hva er det aller beste med han? Jordan er 18 år, altså et år yngre enn meg. Han er fra Bulgaria, men flyttet hit med familien sin for seks – sju år siden. Han snakker i tillegg til bulgarsk flytende gresk og engelsk (heldigvis!). Vi møttes i juli 2009 her i Platanias og var bekjente/kompiser så lenge jeg var her. Jeg kom tilbake i oktober samme året og møtte plutselig på han en kveld. I øyeblikket jeg så han falt jeg pladask (og jeg faller enda, iiihiiih). Vi forelsket oss og tilbringte hvert ledige minutt sammen i to uker før jeg måtte dra hjem til Norge. Han lovet og vente på meg og jeg lovet og komme tilbake. Når vi offisielt ble sammen er ennå uvisst. Men vi forelsket oss på date # 2, det er alt vi har funnet ut. Kanskje på tide å finne en dato? Jeg tror ikke jeg kan velge ut en spesiell ting med Jordan som jeg liker best med han. Jeg elsker at han interesserer seg. Han spør hele tiden hvordan jeg har det, hva jeg har gjort i dag og hvordan dagen min har hvert. Detaljer er viktig og det er digg å fortelle til noen som lytter og er interessert. Jeg elsker at han kysser meg hver gang vi møtes. Jeg elsker at han tuller med meg, erter meg og får meg til å le. Jeg elsker at han er sjenert og at han får litt panikk hver gang jeg drømmer meg bort med å stirre på han for lenge. Jeg elsker at han alltid vil mitt beste og at han tar vare på meg.

Er det dyrt å bo der? Det kommer helt an på hva du regner som dyrt. Prisene varierer veldig. For denne leiligheten jeg bor i nå betaler jeg 450€ i måneden. Det er ganske dyrt men jeg har jobbet såpass i vinter at det skal jeg unne meg. Elsker leiligheten og da får den koste hva det koste vil.

Hva skal du begynne å jobbe som, og hvor? Jeg har fått et jobbtilbud av en venn av oss som eier og driver en meget populær restaurant i Old Villige i Platanias. Planen er visst den at jeg skal bruke noen timer på dagtid med å gå rundt på stranden for å reklamere for restauranten, og noen få timer på kvelden som innkaster og ta imot kunder jeg har ”funnet” på stranden. Jeg har ennå ikke ikke takket ja men slik ting ser ut nå blir jeg nok å gjøre det.

Hva var den første tanken som streifet deg da du så Jordan igjen? Det raste en million tanker gjennom hodet mitt akkurat der og da. Men jeg husker at jeg tenkte det er han, herregud det er han! Også gikk jeg så fort jeg kunne mot han og holdt på å dø innvendig samtidig som jeg ikke klarte og slutte å smile og måtte rett og slett kaste meg om halsen på han! Iiiiiih. Følelsen var ubeskrivelig.

Koser du deg på Kreta? JAA!

Hvor mange varmegrader er det nå ca? 21 grader ;-)

Ut av denne spørsmålsrunden, kan du lage en videoblogg? Dessverre! Det hadde vært gøy da. Så vidt jeg har forstått det er det kun mulig å ta bilder med kameraet i laptopen. Skal se om jeg ikke får fikset en videblogg en annen vakker dag ;-)

Når får jeg komme på besøk? (Aliki mou) Når du vil!

Beskriv følelsen din akkurat NÅ, hvis den ikke er helt ubeskrivelig. Sommerfugler, resten er ubeskrivelig!

Har du det fantastisk fint? JAA!

Hvordan har livet på Kreta vært hittil? Eventuelt nevn noe du er fornøyd med og noe du er misfornøyd med. Livet på Kreta hittil er rett og slett herlig! Fornøyd med: følelsen dette stedet og menneskene gir meg. Misfornøyd med: De fem myggstikkene som ennå sitter fast i ansiktet mitt. Jeg ser ut som en spedalsk!

signomi

Jeg er så frustrert og sinna på det trådløse internettet jeg finner i området her at det er like før jeg kaster laptopen på havet (jeg blir aldri å gjøre det, men det frister!). Internettet nekter meg rett og slett å laste opp bilder om dagen. Og et blogginnlegg uten bilder er som.. en Kretadag uten frappé!

Men ikke gi opp håpet, jeg skal finne en løsning :-)

superduperinternett

Er nå i Xania hos Alice på Baralia for å låne superduperinternettet slik at jeg får oppdatert meg på ukas Paradise Hotel episoder. Høhøø..

kounoupi

I dag sov jeg lenge, men ble vekket med regelmessige mellomrom fordi de holdt på å vaske rommene på hotellet (ja, jeg leier et rom på et hotell, kommer tilbake til det senere). Å si at de gjorde det høylytt er en underdrivelse. Det er rart det der hvordan andre språk høres mer bråkete ut enn norsk. Er det bare jeg som syns det? Vel, uansett. Etter jeg sto opp spiste jeg frokost og dusjet før jeg gikk for å møte pappa på Aspasia. Det er en strandkafé som drives av Nikos (han har vi kjent siden 2004 og han er vel egentlig en av hovedgrunnene til at vi fortsatte og reise til Platanias), den ligger hundre meter unna leiligheten min og der finner du verdens beste omelett og pizza. Uten tvil!

Følte det ble mye forklaringer og tull nå. Jeg møtte altså pappa og fikk da vite at jeg får kun bo i leiligheten jeg bor i nå ut mai, kanskje til midten av juni hvis jeg er heldig. Hvilket betyr at jeg allerede nå må begynne og lete etter ny leilighet som jeg må ta over om halvannen måned. Grunnen er den at de har fullbooket hotellet for resten av sesongen. Her kommer det ikke et hurra.

Det var kaldt (jeg har egentlig ikke lov til å si det siden det snør i Tromsø, haha) i dag, så vi har for det meste sittet inne på kafé. Søskenbarnet mitt Alice kom fra Xania og på besøk hit for å si hei hei. Var kjempegodt å se henne igjen! Jeg og hun dro en tur hjem til henne slik at jeg fikk sett gårsdagens Paradise Hotel (jaa jeg er hekta) episode og koset litt med Calvo (hunden hennes).

Nå sitter jeg ute på terrassen min og prøver for harde livet å ikke klø ihjel de fem myggstikkene jeg har fått i ansiktet. Bildene og internettet var ikke sammarbeidsvillige i kveld så nå gir jeg opp. Dessuten ser jeg det at jeg har blitt omringet av store, stygge, ekle biller så nå er det på tide å gå inn.

da var det på tide med..

..spørsmålsrunde!

Fyr løs folkens, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan :-)

jeg er nesten litt misunnelig på meg selv

Så utrolig gøy med masse kommentarer på det forrige innlegget :-) Det blir jo ekstra gøy å blogge når man vet at noen faktisk sitter og leser hva jeg skriver og interesserer seg i det jeg gjør!

Den følelsen jeg sitter med nå er bare så fantastisk deilig. Jeg skal ikke hjem. Turen min har ingen holdbarhetsdato og den varer akkurat så lenge som jeg har lyst til. Forelskafølelsen i magen raser rundt som bare det. Jeg tror jeg holder på å bli nyforelska igjen. Det er så herlig! Samtidig som det er litt skummelt og jeg kan overhode ikke kontrollere det, men jeg elsker det litt mer av den grunn.

Siden jeg kom hit har jeg tatt livet helt piano. Ruslet rundt i Platanias og hilst på (gamle og nye) kjente. Jeg har spist gresk salat og drukket frappé. Jeg har musset og koset. Jeg har gått tur sammen med pappa. Jeg har handlet inn litt mat, q-tips og diverse andre nødvendigheter. Jeg har snakket gresk. Jeg har blitt tatt for å være gresk nærmere ti ganger allerede (lovin' it). Jeg har sovet på dagtid. Jeg har fått tre myggstikk (jeg ble bzzz'et i øret i hele natt). Som jeg nevnte i går har jeg fått et jobbtilbud (som jeg tenker på). Og, ja..

Akkurat nå sitter jeg på terrassen (eller-hva-det-nå-heter) og krangler litt med internettet. Det blåser deilig Kretavind og for ikke lenge siden regnet det. Heldigvis (jeg var ute å gikk) ikke sånn typisk sydenregn. Jeg foretrekker nemlig å dusje inne og uten klær.

Men nå kommer Jordan på besøk (ihihiii), giasas!

Gia!

Tusen takk for alle de kryssede fingrene! Jeg sitter nå på Kreta og er rett og slett litt målløs. Sitter og ser meg rundt på alle de kjente stedene og menneskene men forstår liksom ikke at jeg er her og at alt skjer på ordentlig. Jøss.

Vi landet i går kveld en time tidligere enn hva jeg hadde forventet (ikke alltid like enkelt å regne rett på den ene timen som skiller Hellas og Norge). Jeg tror ærlig talt at hjertet mitt satte ny rekord i å slå slag i sekundet. Vi sto en halvtime utenfor flyplassen og jeg speidet etter agapi mou. Flere ganger trodde jeg at jeg så han, men neida. Nerve. Lykke. Nerve. Lykke. Og bare plutselig var han der! Jeg har prøvd å forestille meg hvordan han ser ut en million ganger mens vi har vært fra hverandre, men sannheten er den at han var mye flottere i virkeligheten. Iiih.

Akkurat nå sitter jeg utenfor leiligheten min. Den er søt og midt i sentrum. Vet ikke hvor mye jeg må betale i måneden men det finner jeg ut tidsnok. Jeg har kanskje fått meg jobb også. Allerede. Smooth!

hurra for greske samtaler, hurra for Jordan, hurra for varme, hurra for vann på flaske, hurra for gresk salat, hurra for frappé, hurra for at jeg fant internett rett utenfor leiligheten, hurra for at pappa er et flott reisefølge, hurra for den gode lukten og hurra for en million andre ting

nervevrak

- Værprognosene viser at Norge ikke ligger særlig gunstig til. Akkurat nå har askeskyen nådd Nord-Norge. Det kan se ut som at det er Sør-Norge som vil komme verst ut de neste dagene. Askeskyen ser ut til å kunne skape problemer til og med helgen, sier Johnsen til VG Nett.

Fy faen. Akkurat nå er det null flytrafikk i Nord-Norge og jeg skal ut å fly om ca to og et kvart døgn. Er jeg svett, nervøs, livredd og forbanna? Ja, ja, ja og JA. Hvis det er muligheter for å lette fra Nord-Norge men ikke fly over Sør-Norge på grunn av asken får de hute seg til helvete (sorry) å ta en gigantisk sving rundt asken fordi jeg skal til Kreta på lørdag. Skal. Skal. Skal.

Nå skal jeg prøve å sove (lykke til), og våkne opp i morgen for å sjekke nyhetene (nesten før jeg har åpnet øynene) å bli positivt overrasket fordi alt er som normalt i flytrafikken. Herregud det er like før jeg ber en bønn her.

kontrast

reisefeberrus

Nå har jeg nettopp vært og frisket opp tatoveringen min. Den er bare litt over to måneder gammel, men nå som den er grodd ordentlig var det på tide å legge siste hånd på verket. Tok heldigvis bare ti minutter og det var bare stilken som trengte oppussing. Deilig å ha det gjort da, fordi det å bli gjennomboret med nåler er ikke særlig behagelig. Men det er litt deilig på en rar måte, siden det kommer noe så fint ut av det.

I dag er det 8 dager igjen og jeg holder på å gå på veggen. De to siste dagene har jeg måtte dra på treningsstudioet og løpt som en tulling for å få ut all energien som ligger og bobler under overflaten. Reisefeberen gjør meg helt rusa, så hadde det ikke vært så fantastisk herlig hadde det vært grusomt.

Jeg har nå fylt fire og en halv bananeske, men tenkte og fylle i hvert fall en til i løpet av kvelden. Det er faktisk drit gøy å pakke, men litt vanskelig når jentene mine ikke er her. Det er ingen her som svarer når jeg spør trenger jeg denne på Kreta tro? når jeg sitter alene liksom. Jeg skal forresten ikke ha med meg bananeskene, men jeg må jo pakke ned og bort leiligheten før jeg drar.

I neste uke har jeg middagsplaner for hver eneste dag. Mat er utrolig viktig nå. For selv om jeg ikke blir å savne norsk mat med det aller første så er det litt ekstra godt med fiskeboller i hvitsaus, smågodt og tacokrydder (selvfølgelig ikke samtidig, det hadde vært litt ekkelt) likevel. Neste uke må leiligheten vaskes grundig og koffertene må pakkes. Jeg er så klar!