snork

Jeg er ikke helt i bloggmodus om dagene. Alt her er så stille og alle er i vinterdvale. Jordan har hatt masse fri fra skolen så den siste uka har han sovet hos meg nesten hver natt. Han og guttene kommer nærmere midnatt, så ser vi film og spiser potetgull med holidaydip og når de går hjem i tre tiden hopper vi i seng. Så sover vi til to - tre - fire. Kjempeinteressant, ikke sant?

I går skulle de absolutt se paranormal activity. Jeg har så vidt sett traileren og det holdt i massevis. Så når snakket om å se den sa jeg pent at jeg aldri aldri aldri aldri aldri aldri aldri aldri aldri aldri aldri aldri aldri (alle aldri'ene skjedde faktisk på ordentlig) kommer til å se den. Puntkum. Finito a la musica. Basta. Så, jeg gikk opp, stengte av ørene og begynte og lese en bok.
Hvorfor? Fordi jeg så the grudge for snart seks år siden og arrene den filmen ga meg har ennå ikke grodd. Derfor har jeg ikke sett en skrekkfilm siden. Og jeg skal heller aldri se en. Den thelo. Jeg er jente så jeg trenger heldigvis ikke være tøff.

Og ellers da. De har pyntet inka til jul. Glitter, juletrær hengende fra taket, καλά χριστούγεννα og et stort juletre i inngangen. En av naboene mine har også pyntet huset til jul. Hvordan kan de egentlig feire jul uten snø? Det blir jo ikke jul uten snø.
Speaking of jul. Dette blir første året uten julekalender. Går det an å feire jul uten julekalender? Nei. Jo. Kanskje. Nei.

Her om dagen kom Jordan sin mamma og tante på besøk. De hadde med middag til meg og mange gode klemmer. Mens jeg spiste knallgod mat visste jeg dem bilder fra Tromsølivet og prøvde så godt jeg kunne og snakke gresk.

Minimarketmannen skrøt forresten av gresken min i går. Og jeg som egentlig ikke snakker gresk. Jeg smilte så klart hele veien hjem. Alt blir så fint når man lærer seg å sette pris på de små tingene.



I dag er jeg skikkelig skikkelig glad!