Да

På tirsdag dro jeg sammen med Jordan, mammaen og pappaen til Maleme for å grille sammen med familien hans. Det var navnedagfeiring og som dere kanskje vet er det mye viktigere å feire enn bursdager her. Uansett. Det var veldig koselig! God mat, god drikke og god stemning! Av alle som var der var vi tre som snakket engelsk. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ordlegge meg på en blanding av engelsk, gresk og bulgarsk (og bittelitt norsk, siden det er både ukjent og interessant for dem). Jeg kan telle alle mine bulgarske ord på en hånd, men er rimelig stolt av det siden jeg ikke kan uttale en tiendedel av lydene de uttaler. Det er ikke enkelt altså. Ikke litt engang.

I går dro jeg til Maleme igjen, denne gangen alene for å besøke søskenbarnet til Jordan. Hun heter Rena, er kjempehyggelig og snakker engelsk! Når familien hennes kom hjem spiste vi lunsj sammen, og etter det dukket det enda flere familiemedlemmer opp! Heldigvis har jeg møtt alle før så stemningen var rolig. Jeg er ikke kjent for å være sjenert av meg, men når jeg sitter midt i lille Bulgaria tar det litt tid før jeg føler meg hundre prosent. Det er for all del ikke ubehagelig på noen måte, bare veldig nytt.

Disse familiegreierne her forvirrer meg litt. Alle kalles onkel, tante eller søskenbarn (jeg tror de mener tremeninger, gammelonkel og lignende). Jeg har ikke blitt introdusert for noen besteforeldre ennå, men på tirsdag var det en gammel mann der som i følge Jordan var pappaen til onkelen hans. I Norge er det bestefar, som regel. Men den onkelen der er visst giftet med tanten hans? Så da blir det jo på andre siden av familien? ..eeeh! Nok spekulering, tror jeg. Bare surr.

Nå sitter i kaféen til Aliki. Det er kaldt. Jeg har på meg genser og drikker iskaffe. BRRR. Hvem kunne tro at 20 grader er kaldt? Solen skinner, men det hjelper ikke hvis man går i skyggen. Uansett hvor jeg ser sitter det grekere og drikker kaffe mens de spiller backgammon. De har ytterjakke på seg når de kommer, og siden det er valg nå bryr ingen seg om røykeloven.