Kretalife

Internettet utenfor leiligheten min er sporløst forsvunnet, noe som irriterer meg grenseløst. Men livet er så fint nå at jeg skal ikke klage over det. Uansett. Kakkerlakkene og jeg er fortsatt uvenner. De svirrer rundt utenfor (og noen ganger) inne i leiligheten. Jeg har kommet til nummer ti (inne) nå, og setter derfor ned foten og slutter og telle.



Jeg har aldri vært spesielt opptatt av negler på hverken hender eller tær, men nå begynner det å bli ganske så gøy faktisk. Her går man alltid (nesten) kledd slik at føtter og hender vises så da er det mye mer interessant å holde standarden høy. Så nå er alle neglene mine knæsjrosa og jeg føler meg fabulous.

For noen dager siden hadde Stine og jeg kosekveld sammen, og da kom nummer ti spaserende inn. Stine er offisielt vettskremt og en monstermorder, jeg kunne ikke vært stoltere!



Det sies jo at når man dreper en kakkerlakk kommer hundre i begravelsen. Derfor fjerner jeg bevisene ordentlig, og flytter begravelsen enten ut i gata, eller til nabohotellet.



Familien er kommet på besøk! Elleve elleville Tromsøværinger, iiiih! Det er godt, morsomt, betryggende og ha dem her. Også er det veldig rart å bli kalt Marie igjen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle venne meg til å hete Maria, men det funker altså. Jeg foretrekker det faktisk. Men Marie er fortsatt penere enn Maria. I alle fall i Norge.





Det var visst en 3. grads forbrenning. Gratulere Maraki (et av mine mange navn)! Det er nå ni dager siden og det er nettopp blitt rur. Jeg er livredd for å rive den opp, slik jeg klarte og sparke hardt i den i forrige uke. Auu. Jordan og jeg har gitt den et eget navn fordi den er så stor. Æsj, hele tingen er bare ekkel. Grøss.



Jordan er så flink strandgutt. Jeg er fortsatt strandjente og hjelper til i snackbaren nesten hver dag nå. Været de to siste dagene har vært grusomt (sier turistene) og behagelig (sier jeg). Det blåser en så kraftig vind som jeg aldri har opplevd før (ikke uten snø da), det er overskyet, små glimt av sol, til tider pissregn og man blir ikke sett på som sinnsyk hvis man bruker langbukse eller jakke. Jeg nyter det. Hvorfor? Fordi det kommer nok opptil flere dager i løpet av sommeren hvor jeg føler for å dø på grunn av varme og vindstille dager og da kan jeg huske disse dagene hvor jeg fikk puste. Så det så.





Stine og jeg tok med tre av søskenbarnene til Xania på tur. Dessverre bommet vi helt på dagene og de teite åpningstidene så shopping ble det ikke noe av. Men men.





Playground for the kids, oh yes!



Kjæresten min (L) Filakia



Jeg vil forresten sende mine tanker til min kjære mamma som måtte ha på seg ullklær i dag. Tromsø er iskaldt, ryktes det. Nysnø på fjellet og fem grader i lufta. BRRR! Mamma og pappa kommer på lørdag, og jeg gleder meg. I dag ga jeg ønskelisten min til mamma. Stay tuned for glade dager med brunost og TIL-tskjorte.