og plutselig var det to år siden

For akkurat to år siden satt jeg på flyet til Kreta. Jeg hadde pappa ved min side, sommerfugler helt opp i halsen og nerver derfra, til månen og tilbake. Jeg tok muligens det største steget jeg har tatt i mitt liv, forlot alt og alle jeg hadde i Norge og flyttet til Kreta. De 18 månedene jeg bodde der bydde på mange oppturer og nedturer. Mye lærdom og livserfaring jeg aldeles ikke ville vært foruten. Noe av det jeg lærte er at man skal stole på magefølelsen, stå på sitt, ha troen på seg selv og ikke la seg pille på nesen. 


To år siden. 24 måneder. 104 uker. Det er sinnsykt lenge siden, samtidig husker jeg det som om det skulle vært i går. Det føles ut som jeg har vokst meg flere år eldre i hodet enn bare to. Og for alt jeg vet har jeg gjort nettopp det.


Når jeg tenker meg om var kanskje det aller største steget jeg har tatt, det jeg tok da jeg pakket valpen min, klærne og alle minnene ned i koffertene og satt kursen nordover igjen. Jeg har ikke angret et sekund på noe av det jeg har gjort. Jeg tok en sjanse, jeg reiste til verdens fineste paradis hvor jeg etter hvert fant ut at jeg ikke passet særlig bra inn, og reiste derfor hjem igjen. Man kan alltid dra hjem, det lærte min fine mamma meg. 


Kreta har de siste åtte årene vært paradis i mine øyne. Et ferieparadis. Jeg har bodd der. Been there done that. Flere sa til meg før jeg dro at det var ikke et sted for oss nordleninger å bo. Nei vel sa jeg. Så dro jeg dit da og fant det ut på egenhånd.


Jeg skal til Kreta denne sommeren også. Jeg gleder meg til å være på ferie der igjen. Ingen jobb, ikke noe ansvar. Bare stranden, sol og middelhavet. Men til den tid kommer, skal jeg leve det norske livet mitt og kose meg glugg ihjel med alle de jeg er så glade i.

ελληνικά

Den siste halvtimen har jeg skumlest gjennom kladdeboken jeg noterte greske ord i hele den tiden jeg bodde på Kreta. Der fantes det alt fra verb til frukttyper til grammatikk. Jeg var litt redd for at jeg hadde glemt hvordan man leste og om jeg snakket dårligere enn før. Overraskende nok har jeg bevart det godt, og det etter litt over fem måneder uten å høre/snakke det daglig. For å bevare det jeg kan bruker jeg å tenke på gresk inn i mellom, lese bilskilt eller snakke til Cesar. Alt for å ikke glemme.

happiness is now

Jeg er nytatovert for tredje gang i mitt liv. Jeg er så fornøyd. Fornøyd med stor f! Dette er den første som er lett synlig, noe som gjør det ekstra spennende.

Allerede i sommer visste jeg hva jeg ville ta. Jeg hentet litt inspirasjon fra her og der, og livet generelt. Til og med litt fra favorittserien min gjennom tidene, one tree hill. 

Julian: Happiness is not a destination. It is a mood, it is not permanent. It comes and goes and if people thought that way then maybe people would find happiness more often.

Det er ekte og det er sannheten. Hvorfor gjøre det så vanskelig å finne lykke? Altfor mange går rundt og gleder seg til den dagen de har kjøpt seg egen bil og egen leilighet, for da skal de bli lykkelige. Eller de som tenker tilbake (les: jeg sier ikke at det er feil å mimre av og til) på et eller annet punkt i livet når de var såå lykkelige, og de ønsker seg tilbake. Man må leve i nuet. 

Akkurat det bestemte jeg meg for i sommer, mens jeg satt på stranden sammen med samboeren og mamma. Jeg vil være lykkelig. Nå. 

Det skjedde at humøret var litt kjipt på Kreta. Jeg hadde jo gode og dårlige dager, akkurat slik som alle andre. Og på de dårlige dagene begynte jeg å fokusere mer på det positive rundt meg. Det er strålende sol, varmt i været, jeg bor på Kreta, jeg har penger, jeg har verdens beste familie, jeg er brun, jeg har god helse, jeg har hele verden for mine føtter. Altså, det var og er alltid noe å sette pris på. Alltid noe som er positivt. Uansett hvor shit livet ditt måtte være, så er det noe positivt i det. Om så det eneste positive er at ketchupen i kjøleskapet ditt ikke har gått ut på dato ennå, skjønner dere? Sett pris på det. Små ting, store ting. Lev i nuet, tenk positivt og ha det gøy. 

Helt siden jeg satt på stranden den dagen og bestemte meg for å tenke positivt, så har jeg gjort det. Overraskende nok. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg ville klare og leve slik, men det klarte jeg. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er lykkelig hver eneste dag. Grunnen til den lykkefølelsen varierer, det kan være på grunn av forskjellige hendelser, mennesker, ord, været, ting, alt. Be happy dere, enkelt og greit!

tilbakeblikk på kretalivet

Det tok meg fire timer å ordne bildene fra Kretalivet mitt. Jeg hadde omtrent 3500 bilder, nå har jeg "bare" 2130 stk. Her er litt av det jeg fant..


Skal noen av dere til Kreta i sommer?